«Det kan virke som om det er for mykje teori innfor enkelte fag i den yrkesfaglege studieretning. » Fellesforbundet Region Sogn og Fjordane

Utdanningssystemet må baseres på demokratisk fordeling av kunnskap og kompetanse. Uten en slik demokratisk fordeling vil utdanningssystemet bidra til å befeste og forsterke ulikheter mellom folk. Utdanning må gjøres tilgjengelig og mulig for alle, uansett sosial, etnisk og geografisk tilhørighet.

Enhetsskoleprinsippet må fortsatt være grunnlaget for både grunnskole og videregående skole. Adgangen til høyere utdanning må åpnes ytterligere for både unge og voksne. God studiefinansiering er et godt virkemiddel i denne sammenheng.

Samfunnet preges i stadig sterkere grad av raske endringer som påvirker alle områder og stiller nye krav til kompetanse. Oppdatert viten er en betingelse for økt verdiskapning, å opprettholde og skape nye arbeidsplasser og trygge sysselsettingen. Denne utfordringen må møtes med et utdanningstilbud med høye krav til kvalitet på alle plan, fra grunnskolen til høgskole- og universitetsnivå.
Norsk arbeidsliv vil utvikle seg stadig mer i retning av at kunnskapsinnsatsen blir en større faktor i produksjon av varer og tjenester i forhold til andre innsatsfaktorer. Ny teknologi stiller nye krav til oppdatering og ny kompetanse. Omstillingsevne i den teknologiske utviklingen blir en stadig viktigere faktor i næringslivets konkurransedyktighet. Gjennom omfattende reformer i høyskolesystemet og gjennom Reform 94 innen videregående opplæring, har man søkt å møte de nye utfordringene vi nå står ovenfor innen grunnutdanningen. Neste store utfordring er å sikre voksne tilgang på kunnskap og kompetanse.

I arbeidet med å utvikle samfunnet er forskningsinstitusjonene viktige bidragsytere både som ideutviklere, kunnskapsleverandører og medspillere. Vi må derfor ha en forsknings- og finansieringspolitikk som sikrer samfunnet forskningskompetanse på høyt faglig nivå.

En slik reform for etter- og videreutdanning skal være et bidrag til å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Den skal være med på å gi den enkelte muligheter til å ta aktivt del i et arbeids- og samfunnsliv som preges av økonomiske, tekniske og sosiale forandringer. En voksenopplæringsreform er begrunnet i den enkeltes personlige behov for å kunne mestre og styre sin egen livssituasjon, endrede krav i arbeidslivet med økende behov for kunnskap, oppdatert viten og ny kompetanse og endringer i samfunnet.

Et grunnleggende utgangspunkt for etter- og videreutdanningsreformen er at den skal gi like muligheter for alle til å få tilfredsstilt sine læringsbehov. Derfor må det lovfestes en individuell rett til etter- og videreutdanning for alle arbeidstakere.

Reformen må sikre at de som har lav utdanning får mulighet til fullført utdanning på videregående opplærings nivå. Det krever dekning av kostnadene til utdanning og livsopphold. Dette må i hovedsak være et offentlig ansvar.

Arbeidsgiverne skal finansiere den del av etter- og videreutdanning som faller inn under virksomhetens behov og ansvarsområde i henhold til hovedavtalene mellom arbeidslivets parter. Det er naturlig at arbeidstakere deltar i finansiering av etter- og videreutdanning utover virksomhetens behov nedfelt i hovedavtalene, individuelt eller kollektivt gjennom tariffavtaler. På alle nivåer utover virksomhetens behov må samfunnet delta i finansieringen.

En voksenopplæringsreform skal gi like muligheter for alle for å få tilfredsstilt sine læringsbehov. Det blir også svært viktig å motivere de som ikke etterspør utdanning til å se nytten av ny kunnskap og til å ta del i målet om å heve samfunnets totale kunnskapsnivå.

Veivalg
Landsorganisasjonen i Norge vil legge følgende til grunn for sitt arbeid med nye utdanningsreformer:

• Utgangspunktet er at utdanning er en menneskerett som gjelder for alle.
• Kvaliteten i utdanningen sikres gjennom kompetanse og tilstrekkelige økonomiske ressurser.
• Gjennomføre en reform som sikrer den enkelte en lovfestet rett til etter- og videreutdanning.
• Sikre et økonomisk grunnlag til livsopphold for alle slik at dette ikke hindrer deltakelse i reformen.
• Grunnutdanning og videreutdanning skal være gratis for alle.
• Gjøre studiefinansieringen bedre ved å øke stipendandelen og etablere et rimelig rentenivå på studielån.
• Rådgiving i skolen om arbeidslivet styrkes ved at fagbevegelsen, bedrifter og arbeidsmarkedsetaten gis en større rolle
• Sikre enhetsskolen ved å sette nasjonale standarder.
• Sikre gjennomføring av Reform 94 ved at såvel næringslivet som offentlig sektor prioriterer arbeidet med å skaffe flere lærlingeplasser.
• Videreutvikle systemer for dokumentasjon av realkompetanse, herunder sikre at nåværende § 20-ordning i Lov om fagopplæring i arbeidslivet beholdes.
• Tilpasse opplæringstilbud for voksne
• Mulighetene for kunnskapstilegnelse som informasjonsteknologien åpner for, må gjøres tilgjengelige for alle.
• Både grunnforskning og anvendt forskning må få bevilgninger som sikrer et høyt faglig nivå.
• Instruktøropplæringen i opplæringsbedrifter må bli en etablert ordning.
• Styrke AOFs rolle innen voksenopplæring, yrkesfaglig utdanning, etter- og videreutdanning og folkeopplysning