Rettferd: Et prinsipielt handlingsprogram for LO 1997 - 2001
Arbeidstakernes økonomiske og sosiale interesser strekker seg langt ut over avtalefestede lønnsforhold. Utviklingen i 1990-årene har vist betydningen av samspillet mellom inntektsoppgjørene og den økonomiske politikken. Dette har gitt levekårsforbedringer for store grupper av lønnstakere. Bildet skjemmes av en grådighetskultur hos en del fremtredende ledere i næringslivet og i samfunnet for øvrig. LO vil videreføre sin ansvarlige inntektspolitiske linje. Forutsetningen er at dette samler bred oppslutning og aksept fra såvel politiske myndigheter som i arbeids- og næringslivet. Det forutsettes også at faglige rettigheter og sosiale avtaler i arbeidslivet respekteres og videreføres. Disse er i seg selv nødvendige virkemidler for å skape den bredde som solidaritetsalternativet krever. Høy ledighet og liberalisering på en rekke områder åpner for uvilje mot fast ansettelse, innføring av ordninger med innleie av arbeidskraft, utskilling av virksomheter og mer fleksibel arbeidstid uten lønnskompensasjon. Slike forhold undergraver de kollektive tariffavtalene og må derfor bekjempes. Det vil fortsatt være en hovedoppgave for LO å sikre arbeidstakerne en trygg og verdig alderdom gjennom å bygge videre ut ordninger med fleksible tidligpensjoner hvor målet er valgfri 60 års pensjonsalder. I den forbindelse er det viktig å finne praktiske løsninger for kombinasjoner av arbeid og trygd. Arbeidstakere som velger tidligpensjon må likestilles med folketrygdpensjonistene. Det må tas initiativ for å fjerne de store ulikheter det er mellom pensjonister som bare har Folketrygdens alderspensjon og de grupper som er med i tjenestepensjonsordninger. Ledighetstrygd må ikke redusere grunnlaget for pensjonspoeng. Mange opplever at tid er et større knapphetsgode enn penger i enkelte perioder av livet. Derfor må fagbevegelsen i tariffoppgjørene legge større vekt på fleksible og valgfrie sosiale reformer framfor ensidige lønnsøkninger som bidrar til økt inflasjon. Normalarbeidsdagen - fra klokken 7 til 17 - må fortsatt være grunnlaget for fastsetting av arbeidstid. I mange tilfeller er det behov for avvik, noe som arbeidsmiljøloven og de ulike overenskomster åpner for. Mer fleksible arbeidstidsordninger hvor det i større grad tas hensyn til den enkeltes behov i ulike livsfaser, må ta utgangspunkt i enighet mellom arbeidslivets parter. Alle slike ordninger må baseres på kollektive avtaler, lokalt eller nasjonalt.
Arbeidstiden må på sikt reduseres. Reduksjonene må gi full lønnskompensasjon. Ulike yrkesgrupper kan ha ulike interesser på dette området. Behovene kan også variere etter alder og den enkeltes livssituasjon. Aktuelle arbeidstidsforkortelser bør prøves ut gjennom forsøksordninger. For mange vil fem ukers ferie være viktigst. For andre vil kortere daglig eller ukentlig arbeidstid være det viktigste. Et langsiktig mål er mulighet til 6 timers dag/30 timers uke. Kravet til mobilitet i arbeidsmarkedet har ført til at stadig flere må pendle over lange avstander. Mange må av denne grunn ha to bosteder. Lover, regler og avtaleverk er ikke tilpasset den nye situasjonen. LO vil arbeide for at vilkårene for pendlerne forbedres. Dette er også av stor betydning i en familiepolitisk sammenheng og vil bidra til å øke livskvaliteten for pendlerne og deres familier.
Veivalg
|
Landsorganisasjonen i Norge - LO, Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon 23 06 10 50 - Telefax: 23 06 17 43 |