Rettferd: Et prinsipielt handlingsprogram for LO 1997 - 2001
Kriser i helse- og omsorgssektoren med lange ventelister for medisinsk behandling og stor mangel på sykehjemplasser gir velferdssamfunnets motstandere lettvinte argumenter. I altfor stor grad forsøker myndighetene å løse velferdssamfunnets problemer med sparetiltak og økte egenandeler. En kan imidlertid ikke spare seg til velferd. Det ligger heller ingen lettvinte løsninger i privatisering av tilbud og tjenester på dette området.
På den annen side må det gjøres klart at det koster å ha en velferdsstat. Å opprettholde den sosiale standard krever derfor et høyt fellesforbruk. Den enkelte må yte etter evne og få etter behov. Stadig ser vi at egenandeler benyttes i større grad for å finansiere helse- og omsorgstjenester. Hele egenbetalingssystemet må gjennomgås med sikte på en samordning og for å skjerme de med omfattende hjelpebehov og svak økonomi. Norge er ett av verdens rikeste land. I årene som kommer vil inntektene fra olje og gass fortsatt være betydelige. I en slik situasjon krever LO politisk vilje til å prioritere velferden. Kapasitet og effektivitet i sykehussektoren må bedres gjennom en mer aktiv statlig styring og ved at de regionale helseutvalg får ansvar for å ivareta oppgaver fylkeskommunen er for liten til å løse alene. Den norske velferdsstaten er basert på en grunnleggende ide om solidaritet og rettferdighet. Det forutsetter en aktiv fordelingspolitikk der ressurser må overføres fra de økonomisk sterke til de økonomisk svake, mellom generasjoner og landsdeler. Det må innføres minstenorm for livsoppholdsytelser i den økonomiske sosialhjelpen slik at ytelsene blir mer like og mer rettighetsbaserte. De eldres kår har på en rekke områder blitt betydelig forbedret siden Folketrygden ble innført. Mange finner pensjonisttilværelsen som en god og trygg tid. Men store grupper av eldre opplever at det ikke er plass til dem på sykehjem eller andre egnede institusjoner når situasjonen krever det. De som får plass erfarer ofte at forholdene ikke er en velferdsstat verdig. Også på dette området må det innføres nasjonale standarder. Et minimumskrav må være at alle eldre må få enerom på alders- og sykehjem. Kommunene må pålegges å oppfylle dette kravet slik at den enkeltes bosted ikke blir bestemmende for kvaliteten på omsorgstilbudet. LO vil verne om velferdssamfunnet og bygge det videre ut på områder hvor det ikke fungerer godt nok. Privatisering av offentlig virksomhet må avvises. Grunnlaget for Folketrygden sikres slik at den ikke utvikler seg til et minstepensjonssystem. Nåværende sykelønnsordning må føres videre. Det må være et offentlig ansvar å sikre alle en verdig begravelse. På områder hvor velferdssamfunnet ikke dekker viktige behov, vil LO arbeide for løsninger basert på overenskomster eller som medlemsfordeler. Trygde- og velferdsordninger må være basert på fellesskapets finansiering og være en rettighet. Det vil likevel være plass for supplerende ordninger. LO vil arbeide for at slike ordninger legges inn i overenskomster eller som medlemsfordeler. Barn har krav på gode og trygge oppvekstvilkår. LO vil derfor legge stor vekt på å utvikle et velferdssamfunn hvor dette er et høyt prioritert område slik at samfunnet kan mobilisere mot rusmiddelbruk, vold og annen kriminalitet. Barn må lære ikke-voldelige konfliktløsninger og opptreden i fellesskap gjennom bedre muligheter for deltakelse i idrett og andre kulturaktiviteter. Forebyggende tiltak mot stoffmisbruk og behandlingstilbud må bli bedre. LO vil ta initiativ til å gjenreise den sosiale boligbyggingen i Norge med særlig vekt på å gjøre det lettere for ungdom og førstegangs etablerende å skaffe seg bolig. Det er også nødvendig at det i boligpolitikken tas større hensyn til utsatte grupper.
Veivalg
|
Landsorganisasjonen i Norge - LO, Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon 23 06 10 50 - Telefax: 23 06 17 43 |