Rettferd: Et prinsipielt handlingsprogram for LO 1997 - 2001

   Utfordringene   

«Vi vil ha et samfunn der folk tar vare på hverandre i fellesskap uten egoistisk privatøkonomisk tenking og markedskreftenes frie spill.»
Norsk Kommuneforbund, Nordland
Vår tid preges av store og omseggripende forandringer. De kommer i et høyere tempo enn noensinne. Dette gjelder nasjonalt og internasjonalt, lokalt såvel som globalt. Det dreier seg om politiske og økonomiske endringer som følge av en friere verdenshandel og økt vekt på markedsliberalisme. Sosiale, kulturelle og ikke minst teknologiske omveltninger og nyvinninger er en del av hverdagen. Mange av dem er av en slik art og et omfang at de kan sette naturens tålegrenser på spill. Forandringene i morgendagens samfunn vil være større og mer omfattende enn de som den industrielle revolusjonen førte med seg. Vi står overfor betydelige strukturendringer som vil gripe inn i den enkeltes hverdag, og som vil sette arbeiderbevegelsens verdier om fellesskap og solidaritet på prøve.

I en slik situasjon må fagbevegelsen mobilisere ytterligere for sitt overordnede krav om arbeid til alle. Gjenreisingen av full sysselsetting i Norge må forsette i samme raske takt og med de positive resultater som en har hatt i de seinere år. Solidaritetsalternativet har vært vellykket og må føres videre med full sysselsetting som hovedmål, men med et nytt og utvidet innhold. De positive resultater som er oppnådd så vel i den økonomiske utvikling som i kampen mot ledigheten, gir vårt land handlefrihet og muligheter som svært få har. Utfordringene er å gjøre de riktige valg. Gjennom investeringer og utvikling må næringslivet bidra til å sikre sysselsettingen og forbedre kjøpekraften. Oppslutningen om solidaritetsalternativet er avhengig av at arbeidsgiverne følger opp disse forpliktelsene. Samtidig må grådighetskultur og spekulasjonsøkonomi møtes med politiske tiltak.

LO har som formål å ivareta de fagorganisertes økonomiske og sosiale interesser. Basis for dette er lønns- og arbeidsvilkår. Den enkeltes levekår er i stor grad også avhengig av den generelle samfunnsutviklingen. Solidaritetsalternativet i norsk politikk har vist hvor viktig det er at det tas nødvendige helhetssyn i valg av hva som skal vektlegges og prioriteres. Et slikt helhetssyn må også omfatte livskvaliteten for den enkelte fagorganiserte. Dette er viktig for å motarbeide tendensene til et samfunnssyn bygd på egoisme og private løsninger. Den største utfordring verdenssamfunnet står overfor er å sørge for at forandringene og utviklingen finner sted innenfor bærekraftige rammer.

Naturens ressurser må forvaltes og brukes slik at de ikke overbeskattes. Forurensingen av luft, vann og jord kan bare bekjempes gjennom samarbeid over landegrensene og internasjonale avtaler. Dagens utnyttelse av ressursene og de globale forurensningene, kan true klodens eksistens. Et forpliktende internasjonalt avtaleverk er det mest effektive virkemiddel mot de store miljødeleggelsene som stadig rykker nærmere. Fagbevegelsen må derfor ha miljøhensyn som et viktig mål for sin virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. De enkelte land må ta langt større ansvar for å bringe denne utviklingen under kontroll. Et særlig ansvar har den industrialiserte og velstående del av verden. Det bør ikke være noen motsetning mellom en riktig og fornuftig miljøpolitikk og hensynet til sysselsettingen.

Informasjonsteknologien åpner for nye mellommenneskelige relasjoner som ikke stoppes av landegrenser eller politiske inngrep. Den vil påvirke og forandre morgendagens arbeidsmarked og få stor innvirkning på folks fritid. Gen- og bioteknologi kan skape nye og interessante muligheter, men gir skremmende perspektiver dersom naturen kommer ut av kontroll og det ikke tas nødvendig hensyn til etiske og helsemessige aspekter.

Folk flest er redde for hva fremtiden vil gi som følge av de store omveltningene. Utrygghet for arbeid og inntekt er en side av dette. En annen er de personlige nederlag som mange opplever ved at de slås ut på grunn av høy alder eller mangel på kunnskaper om det som skjer.

Mange føler stor avmakt overfor forandringene. Viktige avgjørelser tas i organer utenfor demokratisk kontroll. Menneskene det angår har liten eller ingen innflytelse på beslutningene. Internasjonaliseringen av politikk, økonomi og industri forsterker denne utviklingen. Fagbevegelsens svar på dette må være å øke det internasjonale engasjementet slik at lønnstakernes interesser i større grad kan fremmes over landegrensene. Konsernfaglig samarbeid og forpliktende faglig internasjonalt samarbeid er også nødvendig for å bekjempe arbeidsledighet og sosial dumping, øke sysselsettingen og fremme en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser.
Å skape trygghet i forandringene er viktig. Det gir større muligheter for den enkelte og fellesskapet til å påvirke nødvendige omstillinger. Derfor må fagbevegelsen møte forandringene med bedre kunnskaper og kompetanse gjennom en lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Samtidig må holdningene til omveltningene og den stilling en skal ta til dem, bygge på den demokratiske arbeiderbevegelsens grunnsyn. Det viktigste er retten for den enkelte til å være med på å bestemme over sin egen situasjon gjennom eget ansvar basert på fellesskapets løsninger og uten at det skader andre.

LO vil arbeide for et bedre samfunn for de mange. Det er også best for den enkelte. Derfor må vi påvirke forandringene i samsvar med våre ideologiske holdninger bygd på frihet, rettferdighet, likeverd, samhold og demokrati. Omveltningene skal ikke rokke ved grunnleggende verdier. Men vi kan ikke avvise forandringer som gjør hverdagen lettere og tryggere for den enkelte og som styrker fellesskapet. Fagbevegelsen må ha som mål å styre forandringene og ikke bli styrt av dem.

Å sørge for at stadig flere blir i stand til å møte de nye utfordringene, er viktig. Ingen skal imidlertid utestenges fra fellesskapet på grunn av manglende evner eller kunnskaper. Retten til etter- og videreutdanning, overgang fra tungt belastende arbeid til lettere oppgaver og en fleksibel pensjonsalder vil motvirke en negativ utvikling i så måte.

Et velferdssamfunn må først og fremst baseres på rettferdighet. Der skal det ikke være noen som er tapere eller blir utstøtt av grunner de selv ikke har kontroll over.

Likestilling mellom kjønnene er en forutsetning for et rettferdig samfunn. LO vil fortsette sin sterke prioritering av dette arbeidet hvor kravet om likelønn står sentralt. Et viktig familiepolitisk aspekt er å sørge for at barn har gode og trygge oppvekstvilkår.

Norge er et flerkulturelt samfunn med mennesker med ulik religion, etnisk opprinnelse og kultur. Dette stiller store krav til medmenneskelighet, toleranse og forståelse. LO vil motarbeide alle former for rasisme, fremmedhat og diskriminering på grunnlag av hudfarge, etnisk opprinnelse eller religion. De grunnleggende rettigheter må være like for alle såvel i arbeidslivet som i samfunnet for øvrig. Her må LO spille en sentral rolle og være det viktigste instrument for innvandrernes integrering i arbeidslivet.

Markedsliberalismen svekker folkestyret og er en trussel mot velferdssamfunnet. Naturressurser er folkets felles eie og må være underlagt offentlig styring og nasjonalt eierskap.

Norge blir stadig rikere. I løpet av de nærmeste år vil inntektene fra olje- og gassutvinninger være betydelige. Det er viktig at bruken av de store inntektene er under demokratisk kontroll og styring. De må først og fremst settes inn for å gjenreise full sysselsetting og bygge ut velferdsstaten og ivareta hensynet til kommende generasjoner gjennom fondsavsetninger.

En forutsetning for full sysselsetting er en næringspolitikk som har utgangspunkt i våre ressurser, kunnskaper og kompetanse. Det er en industripolitisk utfordring å øke graden av videreforedling av de naturlige ressurser og råstoff slik at verdiskapningen holdes på et høyest mulig nivå. Utviklingen av et kunnskapsorientert og miljøbasert næringsliv er også av avgjørende betydning. Bedriftene må gis forutsigbare rammevilkår slik at de kan omstille seg i samsvar med de store forandringene uten at de ansattes faglige rettigheter og arbeidsvilkår svekkes. Gjennom styrking av demokratiet og fremme av seriøse eierskap, må en sikre stabilitet og forutsigbarhet i næringslivet. Hensynet til de ansatte og deres medbestemmelse taler for mer restriktiv linje på dette området. Oppkjøp med sikte på nedlegging og avvikling må forhindres.

Nasjonalt eierskap i økonomiske institusjoner, industrien og næringslivet for øvrig er grunnleggende for å opprettholde og bygge videre på den norske modellen for samfunnsutviklingen. Det er viktig at norske selskaper har sine hovedkontorer og driver forskning og utvikling i Norge. Det offentlige må beholde sine majoritetsinteresser i bankene.

Helse, omsorg og utdanning er det offentliges ansvar. Det må ikke pulveriseres og forringes av kommersielle interesser. Et to-delt helsesystem og en privat utdanningssektor vil bidra til å skape et hardere klassesamfunn og forsterke de sosiale skillene.Offentlige tjenestetilbud må preges av helhet og likhet og tilpasses brukernes skiftende behov. LO vil legge stor vekt på at tilbud og service i offentlig sektor forbedres og effektiviseres. Sterke krefter i samfunnet ønsker privatisering av prinsipielle og ideologiske grunner. Vitale virksomheter og tjenester vil da unndras fra folkevalgt styring og kontroll. Dermed svekkes demokratiet. Fagbevegelsen vil legge særlig vekt på å motarbeide slike former for privatisering. Det er også viktig å sikre nasjonal styring med forvaltning og forsyning av vann og energi.
LO legger stor vekt på at hovedlinjene i den økonomiske utvikling er under demokratisk styring. Det norske velferdssamfunnet ble til gjennom slik styring i et samspill med et marked som opererer innenfor de rammer som er fastlagt av folkevalgte organer. Det er nødvendig å opprettholde en sterk offentlig sektor både lokalt, regionalt og nasjonalt av hensyn til sysselsetting, verdiskapning og rettferdig fordeling. I den forbindelse må en sikre at tjenester som post, televirksomhet og jernbanedrift forblir heleide statlige selskaper.

LO vil fortsatt medvirke til å styre og påvirke de politiske, sosiale, kulturelle og teknologiske utviklingslinjer slik at de sammenfaller med arbeiderbevegelsens idégrunnlag. Et viktig virkemiddel er å styrke demokratiet generelt med særlig vekt på innflytelse og medbestemmelse i arbeidslivet. Fagbevegelsen må ha et sterkt kulturpolitisk engasjement. I den forbindelse må forutsetningene for lokalt og regionalt kulturarbeid styrkes og bygges ut. Her må Arbeidernes Opplysningsforbund – AOF – spille en sentral rolle. Arbeiderkulturen må videreføres. Kulturminner med røtter i arbeiderbevegelsen må vernes. Det offentlige har også et ansvar for denne del av kulturlivet.

Visjonen er et mer rettferdig samfunn.

Å omskape dette til virkelighet krever organisasjonsmessig styrke. Etter en bred og omfattende prosess er det nå gjennomført endringer i fagbevegelsens organisasjonsstruktur som desentraliserer virksomheten og gir økt innflytelse for de fagorganiserte på egne lønns- og arbeidsvilkår og samfunnsutviklingen i sin alminnelighet. I tillegg til å sikre faglige rettigheter må det arbeides for å øke forbruker-fordelene ved å bygge ut tilbudene i «LO-favør» i samsvar med de fagorganisertes behov og ønsker. Det må legge vekt på å gjøre medlemskapet attraktivt også på områder hvor det er nødvendig å supplere de generelle velferdsordningene uten at det offentliges ansvar og innsats svekkes.

Veivalg
Landsorganisasjonen i Norge legger følgende til grunn for et tryggere og mer rettferdig samfunn:

  • Arbeid til alle ved å gjenreise full sysselsetting gjennom kollektiv fornuft i inntektsoppgjørene, et helhetshensyn i den økonomiske politikken, bedre styring med markedsøkonomien og aktiv bruk av offentlig sektor.
  • Rettferdig fordeling av verdiskapningen.
  • Gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår og ansettelsesforhold med stor vekt på likestilling, likelønn og rettferdighet.
  • Verne og utvikle velferdsstaten gjennom høy verdiskapning og anvende deler av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten.
  • Styrke og bygge ut folkestyret, faglige rettigheter og medbestemmelse i arbeidslivet.
  • Sikre folkevalgt styring, kontroll og nasjonalt eierskap av naturressursene.
  • Opprettholde og utvikle en sterk, kostnadsbevisst og serviceinnstilt offentlig sektor for derigjennom å motarbeide privatisering av offentlige tjenester.
  • Sikre brukernes interesser, folkevalgt styring og kontroll og de ansattes medbestemmelse ved omorganiseringer og omstillinger i staten, fylkeskommunene og kommunene.
  • Verne om nasjonalt eierskap i næringslivet, øke det offentlige engasjementet på dette området og arbeide for at kommunal og fylkeskommunal virksomhet forblir i offentlig eie.
  • En næringspolitikk som bygger på bedre utnyttelse av de naturgitte ressurser og råstoff og med sterk satsing på kunnskapsorientert og miljøbevarende industri.
  • Sikre fortsatt bosetting og næringsvirksomhet i distrikts-Norge
  • Opprettholde statens majoritetsinteresser i bankene.
  • Miljøhensyn må tillegges større vekt. Norge må fortsatt gå foran i dette arbeidet.
  • En miljøpolitikk som gjennom forpliktende internasjonale avtaler bidrar til en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser.
  • Forpliktende internasjonalt samarbeid og solidaritet.
  • Fortsatt gi høy prioritet til arbeid for fred og nedrustning.
  • Styrke medlemmenes forbruker-fordeler gjennom «LO favør».
  • Norge bør påta seg et større ansvar for flyktninger og asylsøkere.
  • Motarbeide alle former for rasisme
Utfordringene || Arbeid til alle || Lønns- og arbeidsvilkår || Vern om velferden || Internasjonalt samarbeid - Fred og Nedrustning Likestilling || Miljø || Utdanning || Demokrati || Et humant og tolerant samfunn
Landsorganisasjonen i Norge - LO, Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon 23 06 10 50 - Telefax: 23 06 17 43