Arbeiderpartiets program for perioden 1997-2001

Medbestemmelse og ansvar

Teknologi og etikk Abort Forbrukermakt Brukervennlige offentlige tjenester IT-strategi

Media i informasjonssamfunnet Kultur i tiden Idrett for alle Friluftsliv og naturarv Folkekirke

Alle skal ha samme rett til å styre sin egen hverdag og påvirke utviklingen i samfunnet. Vi tror på individets evne til å se seg selv i forhold til andre, ta ansvar og utøve solidariet. De demokratiske rettigheter gjelder for alle, og alle skal ha samme mulighet til å ta dem i bruk. Men den enkeltes frihet må utøves under hensyn til andre menneskers behov og rettigheter. Ved å skape sterke fellesskap der menneskene tar ansvar for hverandre, kan vi skape like muligheter. Ut av denne likheten springer mangfoldet som demokratiet må bygge på. Kultur og folkeopplysning har en viktig plass i demokratiet. Kunst kan synliggjøre samfunnsforhold, og den kan skape visjoner om noe nytt. Det kunstneriske uttrykket er både en kilde til opplevelse, innlevelse og til forandring. De frivillige organisasjonene er viktige kanaler for egen kulturutøvelse og engasjement, og for å motvirke avmakt og håpløshet. Den frivillige organiseringen bygger på at vi er sterkere når vi står sammen om å arbeide for en idé, en sak eller en aktivitet, enn år vi står alene.

" Sosialdemokratiets utfordring er å styrke den gjensidige forpliktelsen mellom individ og samfunn. Fellesskapet må bygge på den enkeltes medbestemmelse og vilje til ansvar. "

Folks muligheter til fri ferdsel og opphold i utmark skal forbedres. Naturen som omgir oss skal vi alle ha samme adgang til å benytte. Allmennhetens rett er et overordnet prinsipp i norsk naturforvaltning, og den private eiendomsretten bør ikke stå i veien for friluftsliv og bevaring av naturmiljøet. Artsmangfoldet må sikres gjennom vern, men også ved at hver enkelt tar ansvar og lar kunnskap om bærekraftig bruk av naturen gå i arv.

Informasjonsteknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig. Kommunikasjon mellom mennesker over geografiske avstander blir lettere. Dersom økt demokrati og deltakelse skal bli resultatet, betinger det at alle kan få kunnskap om bruk av data, samt adgang til verktøyet som trengs. Hvis ikke kan informasjonsteknologi i stedet skape økt avstand og forskjeller. Derfor er vår fremste oppgave, også i forhold til informasjonsteknologi, å sikre likhet og fordeling.

Genteknologi gir kunnskap om livet ved dets begynnelse og større mulighet til å forebygge nedarvet sykdom. Med mer informasjon og økte muligheter følger også vanskelige valg om hvilke behandlingsmåter vi skal tillate tatt i bruk, og hva slags konsekvenser økt kunnskap om fostre skal ha. Fellesskapet kan til en viss grad forby eller tillate, men økt kunnskap og flere muligheter stiller også større krav til hver enkelts ansvar. Like viktig som å tillate og forby, er det med åpenhet og fri adgang til kunnskap. Gjennom offentlige debatter om disse spørsmålene kan synspunkter klargjøres og holdninger skapes.

Mulighet til aktiv deltakelse i debattene og til å kunne påvirke beslutningene, betinger i det hele tatt innsyn og forståelse. Arbeiderpartiet vil gå inn for at forvaltningen og det politiske miljø skal legge forholdene til rette for større deltakelse i de demokratiske prosessene.

Forbrukere har makt i kraft av sitt antall og sine valg i markedet. Men de skal også ha innflytelse ut ifra sine rettigheter. Derfor er forbrukerorganisering viktig. Det gjelder i privat sektor, men også i forhold til offentlig sektor som hovedtilbyder av velferdsordninger. Offentlig sektor skal møte brukerne på best mulig måte. Vi vil samordne tjenester og informasjon slik at det blir lettere for den enkelte å vite hvor man skal henvende seg. Samtidig vil vi sikre innsyn, åpenhet og svar på henvendelser i rett tid, samt sørge for åpningstider i offentlig sektor som er tilpasset folks behov.

Bioteknologi og helse Personvern ved genetiske tester Kunstig befruktning

Transplantasjon Organer og vev fra dyr Genmodifiserte planter

Arbeiderpartiet vil møte nye teknologiske muligheter med en etisk grunnholdning bygget på respekt for menneskeverdet og individets rettigheter.

Bioteknologi og helse
Bioteknologi tar i bruk mikroorganismer, menneske-, dyre- og planteceller, eller deler av disse til å fremstille nye produkter. Genteknologi som gjør det mulig å finne arveanlegg og hvordan disse eventuelt kan forandres, er en del av bioteknologien. Genteknologi gir anledning til å helbrede sykdom som tidligere var uhelbredelig. Dette er muligheter vi innenfor erkjente etiske rammer vil ta i bruk. Med unntak av å behandle sykdom hos det enkelte individ, skal det ikke på noe plan skje en planlagt genetisk endring av mennesker. Nye former for fosterdiagnostikk og genetiske tester til bruk etter fødselen skal bare tillates innenfor et offentlig styrt helsevesen. For å styrke tilliten til bio- og genteknologisk forskning innenfor medisinen, skal det være størst mulig åpenhet og mulighet til offentlig innsyn. Bare slik kan nødvendige offentlige debatter holdes i gang. Dette er viktig ut ifra et demokratisk synspunkt, og fordi det bidrar til å etablere normer og verdier i samfunnet.

Personvern ved genetiske tester
Det er i dag mulig å kartlegge den enkeltes genetiske utrustning, og dermed arveanleggene, på et tidlig tidspunkt. Dette gir på den ene siden adgang til å forebygge sykdom som den enkelte er disponert for. Det gir også mulighet til diskriminering og utelukkelse på grunn av vedkommendes genetiske utrustning. Derfor er det nødvendig med et lovverk som sikrer slik informasjon. Opplysninger om den enkeltes arveanlegg må anses som strengt personlige. Den enkelte må selv ta stilling til om slike tester og den informasjonen de medfører er ønsket, og eventuelt gi sitt skriftlige samtykke. Genetiske undersøkelser skal uansett yrke ikke kunne tilbys eller kreves av nåværende eller framtidig arbeidsgiver. Opplysninger om en persons arveanlegg inneholder samtidig informasjon om vedkommendes slektninger. Dette kan være informasjon det vil være viktig at de gis kjennskap til. Ved enkelte arvelige sykdommer der tidlig informasjon kan bli helt avgjørende for sykdommens utvikling og konsekvenser, kan det være aktuelt å gi slik informasjon. For øvrig bør prinsippet om at det skal være den enkeltes frie valg å bedømme hvorvidt man får et bedre liv ved å ha den informasjonen genetiske undersøkelser gir, gjelde.

Kunstig befruktning
Reproduksjonsteknologi for å avhjelpe ufrivillig barnløshet har hatt en rivende utvikling de siste årene. Tilbud om befruktning utenfor kroppen kan i dag gis både ved ufruktbarhet hos kvinnen og mannen. Det skal imidlertid ikke være tillatt å benytte donorsæd eller eggdonasjon i slike tilfeller. Dispensasjoner fra dette kan bare gis dersom særlige medisinske vilkår foreligger. Dette kan for eksempel være tilfeller hvor kvinnen er bærer av alvorlig arvelig sykdom. I slike unntakstilfelle skal den som bærer fram barnet, ansees som barnets mor. Befruktede egg kan oppbevares i nedfrosset tilstand i tre år etter at befruktningen skjedde. Det skal kunne foretas begrenset forskning på overtallige befruktede egg, men ethvert forskningsprosjekt av denne typen skal offentlig godkjennes på forhånd. Behandling av ufrivillige barnløse omfattes ikke av noen ventetidsgaranti, og er derfor avhengig av kapasiteten på det enkelte sykehus. Slik behandling foretatt i offentlig regi bør fortsatt finansieres i samarbeid mellom det offentlige og den enkelte gjennom egenandeler.

Transplantasjon
Transplantasjon innebærer flytting av organer eller vev. Lovgivningen på dette området omfatter overføring av organer eller vev fra et individ til et annet. Organer kan tas fra en levende dersom det er organ eller vev som donor kan unnvære uten å forringe sin egen helse. I slike tilfelle skal donor gi skriftlig samtykke til overføring. Inngrep skal bare foretas når dette ikke innebærer fare for giveren. I tilfeller hvor organ eller vev bare kan tas fra en avdød, vil vi at det skal utformes et regelverk som sikrer at når avdødes samtykke ikke foreligger på forhånd, må pårørende gi sitt samtykke før inngrepet kan skje.

Organer og vev fra dyr
Den genetiske kode er universell og gjelder alle arter. Det foregår nå forsøk med transplantasjon av organer og vev fra genmodifiserte dyr til mennesker. Det bør foretas en bred utredning av alle etiske, medisinske og dyrevernmessige sider av disse mulighetene.

Genmodifiserte planter
Ved å benytte bioteknologi er det mulig å foreta endringer av gener i planter. Hensikten kan være å gjøre dem mer motstandsdyktige og robuste. Positive resultater som mindre bruk av sprøytemidler og større avlinger, gjør dette til teknikker som er ønskelige, og som det bør forskes videre på. Det er imidlertid også på dette området nødvendig med regler som beskytter natur og miljø mot forringelse og overlast. Dette er særskilt viktig fordi det er vanskelig å overskue konsekvensene av å sette ut genmodifiserte organismer i naturen. Kravet må være at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Det skal foregå i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling og uten helse- eller miljømessige skadevirkninger. Dette innebærer at man på forhånd så langt som mulig må skaffe kunnskap om hvordan omgivelsene vil reagere ved utsetting av genmodifiserte organismer.

Forebygging av svangerskap Retten til selvbestemmelse når kunnskapen om fostrets tilstand øker

Tilbud om ultralyd og fosterdiagnostikk Rådgivning Medikamentelt utførte aborter

Arbeiderpartiet vil gjennomføre tiltak for å redusere antallet aborter. Kvinners rett til selvbestemmelse skal sikres.

Forebygging av svangerskap
Opplysningsarbeid om samliv og prevensjon og økt tilgjengelighet til prevensjonsmidler er de viktigste virkemidlene for å få aborttallene ned. I tillegg er dette avgjørende for å hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer. Arbeidet bør særlig rettes mot tenåringer og ungdom i alderen 20 - 24 år, fordi det er i disse aldersgruppene aborttallene er høyest. Gutter må også være en særskilt målgruppe. Det skal være obligatorisk undervisning om samliv, seksualitet og prevensjon på alle trinn i ungdomsskolen og videregående skole. Dette må skje i samarbeid med den kommunale helsetjenesten. Lærere som har slik undervisning skal gis særskilt opplæring. Holdnings- og opplysningskampanjer må gjennomføres jevnlig. Disse må ha som utgangspunkt at det for mange ikke først og fremst er manglende kunnskap om prevensjon som hindrer bruk. Tilgjengeligheten til prevensjon skal bedres gjennom utdeling av gratis kondomer i ungdomsmiljøer. I tillegg til at leger kan skrive ut resept på p-piller, vil vi som et forsøk gi kommunale jordmødre og helsesøstre denne retten. Senere vil vi vurdere om dette bør gjøres allment og permanent. Utdeling av gratis p-piller fra helsestasjoner skal settes i gang som en forsøksordning under nøye faglig oppfølging. Høydoserte p-piller, såkalte «angrepiller», bør kunne selges på apotek uten resept. Som et tiltak mot uønskede svangerskap må mulighetene til sterilisering legges bedre til rette.

Retten til selvbestemmelse når kunnskapen om fosterets tilstand øker
Abortloven bygger på kvinnens rett til selvbestemmelse og på et gradert fostervern. Rett til selvbestemmelse må gjelde fordi det er kvinnen selv som best er i stand til å vurdere egen situasjon. Gradert vern innebærer at hensynet til fosteret skal veie stadig tyngre etterhvert som det nærmer seg en situasjon der det kan overleve utenfor mors kropp. Selvbestemmelsen gjelder i dag fram til 12. uke i svangerskapet. Etter 12. uke er det en nemnd som fatter beslutningen i samråd med moren. Etter 18. uke kan svangerskapet bare avbrytes dersom fosteret ikke er levedyktig, eller mors helse står i fare. Stadig mer avanserte former for genetisk fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser gjør at det etterhvert vil bli mulig å få relativt detaljert informasjon om fosterets tilstand før 12. uke. Informasjon om fosterets helsetilstand kan sette kvinnen i en etisk vanskelig valgsituasjon. Vi mener ikke dette krever endringer i kvinners rett til selvbestemmelse. Uansett informasjon er det kvinnen selv som er best i stand til å ivareta både fosterets og sin egen situasjon. Derfor må kvinnens standpunkt vektlegges sterkt også etter 12. uke.

Tilbud om ultralyd og fosterdiagnostikk
Kvinnen får i dag som hovedregel tilbud om ultralydundersøkelse i offentlig regi i 18. uke av svangerskapet. Tilbud om genetisk fosterdiagnostikk, såkalt fostervannsprøve, gis etter 12. uke, men kun til familier i en risikosituasjon og til kvinner over 38 år. Etterhvert vil det ved hjelp av disse metodene bli mulig å få informasjon om fosterets tilstand før 12. uke. Det vil si innenfor grensen for selvbestemt abort. Ultralydundersøkelser tilbys allerede i privat regi før 12. uke. Ultralyd benyttes også ved kartlegging av ulike sykdommer. Det er derfor vanskelig å innskrenke muligheten til bruk av slike undersøkelser i privat regi. I lys av utviklingen på dette området bør det fortløpende vurderes om tilbud om ultralydundersøkelse i det offentlige skal gis på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. Dette kan bidra til at det private markedet for slike undersøkelser reduseres. Adgangen til å utføre genetisk fosterdiagnostikk skal forbeholdes det offentlige helsevesenet. Offentlige tilbud sikrer større mulighet til å beholde nasjonal kontroll med hvem som skal gis slike undersøkelser. Det gir også bedre anledning til oppfølging av den enkelte dersom det oppdages at fosteret har sykdom eller utviklingsavvik.

Rådgivning
Det er nødvendig med rådgivning for kvinner som på bakgrunn av kunnskap om utviklingsavvik ved fosteret vurderer abort. I øvrige tilfelle bør dagens ordning med informasjon fra lege, jordmor eller helsesøster om selve abortinngrepet og medisinske konsekvenser av det, forbedres. Vi mener det ikke er grunn til å innføre tvungen rådgivning. Det offentlige må ha hovedansvaret for de som søker råd og veiledning i abortspørsmål. Slik hjelp må gis på nøytralt grunnlag. Aborttallene må reduseres først og fremst gjennom tiltak som kan øke bruken av prevensjon, og gjennom en politikk som bedrer barns kår i samfunnet og gjør det enklere for kvinner å kombinere utdanning og yrkesliv med det å være mor.

Medikamentelt utførte aborter
Abort foretas i dag ved et kirurgisk inngrep. Det skal i tillegg settes i gang forsøk med medikamentelt utførte aborter i regi av det offentlige helsevesenet. Forutsetningen for dette må være at kvinnen følges nøye opp etter aborten. Det bør ikke gis adgang til salg av såkalte abortpiller fra apotekene, da dette ville gjøre kvinnen svært alene om både beslutning og abort. Apoteksalg av abortpiller ville i tillegg gjøre det vanskeligere å forebygge abort, fordi kunnskapen om antall og årsaker ville bli mindre.

Forbrukermakt

Matsikkerhet Informerte valg Rettslig stilling

Tredje part Forbrukerinstitusjonene Samvirketiltak

Arbeiderpartiet vil gi forbrukerne en sterkere stilling og bedre grunnlag for å gjøre informerte og forsvarlige valg basert på innsikt.

Matsikkerhet
Økt internasjonal handel med næringsmidler krever god merking og kontroll. Effektiv matsikkerhet for forbrukerne kan bare skapes gjennom globalt samarbeid. I Verdens handelsorganisasjon og i FN-organer vil Norge gå inn for obligatorisk merking av næringsmidler som er genmodifiserte eller produsert med vekstfremmende hormoner. Kravet til merking av innhold av tilsetningsstoffer skal være absolutt, både i Norge og internasjonalt. Men gode merkesystemer er ikke tilstrekkelig for å gi forbrukerne matsikkerhet. Det må også være enkelt for forbrukerne å skaffe seg kunnskap om hva merkingen betyr, noe de ulike forbrukerinstitusjonene skal bidra aktivt til. Framfor alt må tilsynet med at matvarer og hygiene holder en helsemessig standard som tilfredsstiller regelverket, fungere effektivt i alle ledd - både i forhold til importører, butikker, hoteller, restauranter og næringsmiddelindustrien. Det er nødvendig å forbedre organiseringen av næringsmiddeltilsynet nasjonalt og lokalt for å gjøre det best mulig i stand til å ivareta sine oppgaver. Det trengs forenkling, bedre samordning av det omfattende lovverket, og rolleavklaring mellom det betydelige antallet organer som har ansvar på området.

Informerte valg
Behovet for informasjon som gir forbrukerne grunnlag for å treffe informerte og forsvarlige valg, er økende. Hver enkelt trenger kunnskap for å møte kjøpepress og orientere seg kritisk i den voksende vare- og tjenestejungelen. Aktiv håndheving av forbudet mot villedende reklame er nødvendig for å sikre grensesetting og kritisk oppmerksomhet om nye markedsføringsmetoder. Forbrukerundervisning skal bygges ut i grunnskole og videregående utdanning for å styrke bevisstheten om forbrukerrollen. Særlig gjelder dette kunnskap om merking og varedeklarasjoner, markedsføringsmetoder, låneopptak og gjeldshåndtering, miljøvennlige forbruksmønstre, varegarantier og produktsikkerhet. Prising av tjenestene til yrkesgrupper som leger, tannleger og advokater må bekjentgjøres bedre, slik at brukerne får godt grunnlag for å vurdere og kontrollere prisnivå og regninger. Hvitevarer, kjøretøy og andre produkter som forbruker strøm eller andre former for energi, skal tydelig energimerkes. Miljømerking skal utvikles videre på nye felter og særlig opplyse bedre om hvilke varer som er resirkulerbare.

Rettslig stilling
Dagens masseproduksjon og distribusjon medfører at det kan være et stort antall personer som rammes når et produkt har feil eller mangler. Men kostnadene ved individuelle erstatningssøksmål kan ofte bli store i forhold til tvistebeløpet og den enkeltes økonomi. Derfor er innføring av adgang til å reise gruppesøksmål et viktig tiltak for å styrke forbrukernes muligheter til å gjøre sin rett gjeldende. Det innebærer at enkeltpersoner, organisasjoner eller offentlige etater vil kunne gå til sak på vegne av en gruppe som har interesse av samme søksmål. Videre er trygghet for forbrukerne en forutsetning for at frihandel og det europeiske indre markedet skal fungere etter hensikten. Det trengs nærmere regler for hvordan man løser en tvist mellom forbrukere i et land og et foretak i et annet. Særlig skaper nye betalingsformer som ulike bank- og kredittkort behov for nye avklaringer av forbrukernes rettslige stilling både nasjonalt og internasjonalt.

Tredje part
Forbrukerne rammes ofte som tredje part av konflikter i arbeidslivet. Noen yrkesgrupper og næringsinteresser har spesielle muligheter til å gjøre publikum til ofre for stadige aksjoner og sympatiaksjoner. Dersom dette misbrukes til å presse fram særfordeler med virkemidler som ikke står i rimelig forhold til sakens innhold, undergraves streikeretten og solidariteten i samfunnet. Profesjonsmakt og gruppeinteresser bør ikke kunne utfoldes på en uansvarlig og uforsvarlig måte uten at det tas hensyn til fellesskapets interesser. Lovlig fattede vedtak i folkevalgte organer må respekteres og ikke forsøkes tilsidesatt. Skal avtaleverket gjøres gjeldende på samme måter innen alle fagområder, må det helhetlige ansvaret for dette tillegges hovedsammenslutningene. Det innebærer at arbeidstvistloven bør endres, slik at retten til å kreve forhandlinger forbeholdes hovedorganisasjonene og foreninger som er tilsluttet dem.

Forbrukerinstitusjonene
En rekke offentlige organer og virksomheter steller med forbrukerspørsmål. Nye organer er i stor grad blitt opprettet etterhvert som det har oppstått nye oppgaver, gjerne knyttet til å forvalte ett bestemt lov- og forskriftsverk. Det er behov for å skape en oversiktlig og samordnet organisering av forbrukerinstitusjonene. Utgangspunktet må være en klar rolledeling mellom de som skal utføre de offentlige forvaltnings-, opplysnings- og tilsynsoppgavene, og de som bør utøve en fristilt ombudsfunksjon. Også de lokale forbrukerkontorenes tilknytning og oppgaver skal vurderes nærmere. Hensikten vil være å styrke arbeidet med forbrukersaker ved å bruke de samlede ressursene bedre.

Samvirketiltak
Det finnes ingen bred folkelig organisering rundt generelle forbrukerspørsmål i Norge. Men boligsamvirket og forbrukersamvirket organiserer en stor del av befolkningen på sine arbeidsområder, og gir medlemmene muligheter for demokratisk deltakelse og medvirkning. Også fagbevegelsen, pensjonistforbundet, de funksjonshemmedes organisasjoner, leieboerforbundet og andre interesseorganisasjoner reiser forbrukersaker ut ifra sine ståsteder. De utfører likeledes en rekke viktige tjenester og servicetiltak for sine medlemmer. For å utvikle bedre oppgaveløsning på brukernes premisser, trengs det mer satsing på samspill med samvirkebevegelsen og organisasjonene fra det offentliges side. Dette er særlig nødvendig for å skape nye tilbud som hverdagshjelp i hjemmene, eldreboliger med medlemsskapsordninger, brukernære rådgivningstjenester, full barnehagedekning, flere utleieboliger, og for å nå bedre ut med informasjon om rettigheter og plikter på alle områder.

Brukervennlige offentlige tjenester

Ett sted å henvende seg Svar i rett tid Åpent når det trengs

Kvalitet lønner seg Innsyn og åpenhet Varedeklarasjon om offentlige tjenester

Arbeiderpartiet vil gjøre offentlig sektor bedre i stand til å framstå som nær, brukervennlig og punktlig overfor hele befolkningen.

Ett sted å henvende seg
En vanlig kritikk mot offentlig sektor er at folk blir henvist fra kontor til kontor og fra kø til kø på jakt etter rette vedkommende. Det offentlige må samordne sine tjenester og sin informasjon bedre. Brukerne skal møte et oversiktlig system og i størst mulig grad ha ett sted å rette sine forespørsler. Den nye informasjonsteknologien skaper stadig bedre muligheter til på denne måten å gjøre brukeren til hovedperson. Det bør opprettes felles offentlige servicekontorer i kommunene, hvor publikum kan hente all nødvendig informasjon og rettleiing. For næringsdrivende og etablerere kan lokale næringssentre bli det ene stedet de skal oppsøke for å få hjelp og rådgivning. For mange andre vil samlokalisering av trygde-, arbeids- og helse- og sosialkontorer, samt samarbeidsfora mellom de samme etater, bety at det kan gis bedre og mer helhetlig hjelp. Også de øvrige publikumsrettede tjenester bør gjennomføre lignende tiltak for å gi befolkningen ett sted å henvende seg. I regelen skal alltid den etaten som mottar en henvendelse, ha ansvar for at det skjer en oppfølging enten fra etaten selv eller fra andre offentlige instanser som må bringes inn i saken.

Svar i rett tid
Det finnes som regel gode forklaringer når det trekker ut med svar fra offentlige virksomheter. Men ofte er det mulig å korte ned på saksbehandlingstiden ved å endre rutiner og prioriteringer ut ifra brukerhensyn. Regelverk og forskrifter må på alle områder gjennomgås med sikte på forenklinger som kan øke det offentliges evne til å gi svar i rett tid. Kurante saker skal behandles innen to uker, og saker som krever mer omfattende saksbehandling innen fire uker. Dersom dette av ulike grunner ikke kan skje, skal brukerne få foreløpig svar innen fristen med beskjed om hvor lang tid det påregnes at saksbehandlingen vil ta. Dette er et minstekrav som alle offentlige administrasjoner må følge opp og rapportere om. Dertil bør det være et viktig servicemål at de legger opp til egne og kortere svartider - og tilstreber løsninger som grønne linjer, svar på dagen og saksbehandling på direkten.

Åpent når det trengs
For at offentlige velferdstilbud skal bli mest mulig tilgjengelige, må de tilpasse sine åpningstider bedre til befolkningens behov. Det er lite brukervennlig om offentlige kontorer og kulturtiltak først og fremst holder åpent mens størstedelen av befolkningen er på jobb eller skole. Både ut ifra brukersynspunkt og hensynet til fellesskapets produktivitet bør de offentlige tjenester finne åpningstider som gjør at alle kan oppsøke dem - uten å måtte bruke arbeidstiden til slike gjøremål. Særlig nærliggende må dette være for fritidstiltak som museer, biblioteker, svømmehaller og kunstgallerier. De bør i langt større grad holde åpent i helger og på ettermiddags- og kveldstid når folk flest faktisk har fri. Likeledes må de øvrige publikumsrettede tjenester gjøre sine åpningstider mer brukervennlige og tilgjengelige ved tiltak som langdager og lørdagsåpent. Barnehager, fritidstilbud og andre tiltak for barn bør legge opp planleggingsdager og ferieavvikling slik at det tas best mulig hensyn til barnas og foreldrenes situasjon.

Kvalitet lønner seg
De offentlige virksomheter har ofte monopol på sitt område, og konkurranse med andre kan dermed ikke bli hovedmotivet for å heve kvaliteten. Likevel lønner kvalitet seg mer enn noensinne også i offentlig sektor, og desto viktigere blir det å finne gode metoder for kvalitetssikring. Ett egnet redskap for dette er brukerundersøkelser som kan gi bred informasjon om hvordan tjenestene oppfattes, og om hva som er de største svakhetene. Det samme gjelder punktlighetsgarantier, som er innført i kollektivtrafikken, og som bør utprøves på andre områder. Antall feilrettinger og klagesaker som når fram, kan også være kilde til at man bedre ser svake punkter og behov for forbedringer. Det skal utvikles kriterier for evalueringer av skoler, sykehus, barnehager, sykehjem og institusjoner innen psykiatri, barnevern og omsorgen for rusmisbrukere, slik at man bedre kan formulere kvalitetskrav og mål på disse områdene.

Innsyn og åpenhet
Det er ofte stor oppmerksomhet og interesse for saker som behandles i offentlige administrasjoner og folkevalgte organer. Et grunnleggende demokratisk prinsipp er at det skal vises størst mulig åpenhet og vilje til å gi innsyn i saksdokumenter. Også når det fins klar lovhjemmel for unntak fra åpenhetsprinsippet, har man plikt til å vurdere om det kan praktiseres såkalt meroffentlighet. Ofte kan størstedelen av de aktuelle dokumenter offentliggjøres etter at eventuelle taushetsbelagte opplysninger er fjernet. Befolkningen må kunne ha full tillit til at de folkevalgte og deres administrasjon gjør sitt beste for å legge til rette for åpen demokratisk debatt, og at man ikke vil begrense åpenheten med mindre det er strengt nødvendig. For å sikre dette trengs det kontinuerlig opplæring i offentlighetsloven blant de ansvarlige i alle offentlige administrasjoner.

Varedeklarasjon om offentlige tjenester
Det må være samsvar mellom folks forventninger og hva de offentlige tjenester faktisk skal og kan yte. Det bør derfor utarbeides egne tjeneste- eller varedeklarasjoner der det klart går fram hva tjenestene består i - og ikke består i. Det må her opplyses om frister, regelverk, kvalitetsstandarder, klageregler og andre relevante forhold. Det bør klargjøres hvilke rettigheter og plikter brukerne har, og hva de må bidra med av informasjon eller egeninnsats. Dersom folk på denne måten får vite hva de har å holde seg til, blir det lettere både å unngå misforståelser og å følge opp eventuelle brudd på forutsetningene. Slike varedeklarasjoner for offentlige tjenester kan ledsages av punktlighetsgarantier eller andre tiltak, som viser at det offentlige legger svært stor vekt på å holde sine avtaler med brukerne.

IT-strategi

Landsdekkende nett Sikkerhet Nettverk

IT i utdanning og bibliotek Kontroll Gode norske tilbud

 Arbeiderpartiet vil bruke mulighetene som ligger i informasjonsteknologien til å videreføre sterke demokratiske tradisjoner i Norge.

Landsdekkende nett
Husstander og virksomheter over hele landet skal sikres mulighet for tilknytning til digitale nett med en overføringskapasitet tilstrekkelig til at de kan gjøre bruk av stadig nye kommunikasjonsmuligheter. Det kan i praksis bety mulighet til å bestille TV-program og film til en tid som passer for den enkelte, til å avholde videomøter og til å benytte bildetelefon og telemedisin i helsevesenet. I digital form er signalene for overføring av tale, data og bilder like. De kan overføres i ett nett som en integrert tjeneste. Kringkasting vil kunne overføres i telenettet og telefon og data i kringkastingsnettet. For å få best mulig utnyttelse av landets totale nettressurser skal det ikke være restriksjoner på hvilke nett som brukes til hva. Samtrafikk mellom ulike nett og tjenester skal sikres gjennom egne retningslinjer og regelverk. Brukerstyringen av brukereide kabler skal sikres så eierne får reelle muligheter til å forhandle fram leveranser de skal bruke nettkapasiteten til, kreve anbud på disse og unngå unødig parallell kabling av boområder. Vi vil stimulere til lokal medvirkning i utformingen av informasjonssamfunnet, blant annet gjennom samarbeid mellom forbrukernett, e-verk, Telenor og andre IT-interesser.

Sikkerhet
Elektronisk kommunikasjon og databaser skal være minst like sikkert som post, telefon og andre arkivsystemer. Det skal være trygghet for at uvedkommende ikke leser elektronisk post, og sikkerhet for at elektroniske databaser er like vanskelige å bryte seg inn i som et annet arkiv. I et offentlig nettverk vil det finnes personlige opplysninger om den enkelte. I mange tilfelle vil dette være opplysninger som det ikke er ønskelig at noen får adgang til - med mindre den det gjelder er til stede eller samtykker. Det skal utarbeides tekniske løsninger som sikrer den enkelte retten til å eie og styre bruken av opplysninger av personlig karakter.

Nettverk
De digitale nettene er veier for alt som formidles elektronisk i informasjonssamfunnet. Disse veiene er dermed sentrale redskaper for kommunikasjon. Hvilke tjenester og hvilken informasjon som skal formidles, vil i stor grad være styrt av folks ønsker og behov. På enkelte områder må fellesskapet ta ansvar for å sikre god informasjonsflyt og tilgjengelighet. For noen institusjoner, etater og personer skal det etableres nettverk som gjør det mulig å hente ut informasjon direkte i felles databaser. Vi vil opprette ett kultur- og kunnskapsnettverk der bibliotek, arkiv, museer, skoler og universiteter er knyttet sammen. Nasjonalbiblioteket skal være det sentrale knutepunktet i et slik nettverk. Det skal også etableres ett elektronisk nettverk for offentlig sektor på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og etater. Elektroniske postkasser og oppslagstavler ved offentlige kontorer vil gjøre det mulig for den enkelte å kommunisere direkte med dem via sin skjerm hjemmefra, fra jobb eller bibliotek, uavhengig av personlig oppmøte eller åpningstider.

IT i utdanning og bibliotek
Mange har fortsatt ikke adgang til PC hjemme. Det er et stykke igjen før informasjonsteknologi blir en naturlig del av undervisningen i skolen. For å spre kunnskap om bruk av IT til alle og hindre at teknologien skaper nye forskjeller i samfunnet, skal det i årene som kommer satses særlig på investeringer i skoler og bibliotek. Vi vil utarbeide et investeringsprogram for innkjøp av datamaskiner i grunnskolen. Dette skal baseres på statlige stimuleringstilskudd eller gunstige låneordninger. Samtidig må det utvikles programvare og planer for hvordan IT kan benyttes som pedagogisk virkemiddel i undervisningen. Dette krever skolering av lærere og annet personell. Folkebibliotekene skal settes i stand til å tilby all tilgjengelig informasjon, gi hjelp til å navigere i informasjonsflommen, og være base både for skoleelever og de som benytter voksenopplæringstilbud. IT gir gode betingelser for fjernundervisning, som er en undervisningsmetode som må stå sentralt i arbeidet med å realisere livslang læring. Folkebibliotekene skal være informasjonsbanker for alle i lokalsamfunnene. Dette krever at det også i bibliotekene foretas investeringer i utstyr og opplæring av personell.

Kontroll
Elektronisk kommunikasjon er både grenseløs og grensesprengende. Det gir mulighet til fri og ukontrollert nyhetstjeneste og annen informasjonsspredning. Men det gir også fare for spredning av vold, porno og rasisme. Muligheten til kontroll med elektronisk informasjon er liten. Her hjemme må vi benytte vår nasjonale lovgivning i forhold til alt som produseres innenfor landets grenser.

Siden informasjonsteknologien ikke kjenner landegrenser, må vi også arbeide internasjonalt. Dette kan gjøres ved å etablere internasjonale rettsregler gjennom FN-konvensjoner.

Gode norske tilbud
Vi må sørge for at gode norske tilbud er tilgjengelige for de som søker elektronisk informasjon på samme måte som i fjernsynsmediet. Forleggere, forfattere, forskere og utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å gjøre norsk materiale tilgjengelig i de digitale nettene. Dette må tilpasses den realiteten at det ikke lenger vil være snakk om eksemplarer av ulike verk i vanlig forstand. I det øyeblikket noe legges ut på nettet, kan det fritt kopieres uten at kvaliteten forringes. Det må utarbeides praktiske og administrerbare løsninger på opphavsrettslige problemer i samarbeid med forfatterorganisasjonene, forlag, KOPINOR, biblioteker, forskningsinstitusjoner og andre interesserte parter.

Media i informasjonssamfunnet

Ytringsfrihet og informasjonsfrihet Pressestrukturen Kringkasting

Innholdet i mediene Eierskap

Arbeiderpartiet vil sikre et mangfoldig medietilbud der allmennmediene innen presse- og kringkasting har en sterk stilling.

Ytringsfrihet og informasjonsfrihet
For å hindre ensretting av informasjon er det avgjørende å sikre medienes frie og uavhengige stilling. Det innebærer at et mangfold av informasjonskanaler må bevares både lokalt, regionalt og nasjonalt. Grunnloven gir særlig beskyttelse av det trykte ords frie stilling og ytringsfriheten. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet og integrasjon av media, telekommunikasjon og data over landegrensene legger begrensninger på hva som er praktisk mulig av offentlig styring. Etikken i mediene er først og fremst et ansvar for mediene selv og bør bygge på selvjustis, jf det eksisterende Pressens Faglige Utvalg. Men det offentlige må ikke avvise muligheten for å etablere lovpålagte klageordninger, dersom selvjustisordningene ikke fungerer tilfredstillende. Allmennheten må forlange og forvente av «den fjerde statsmakt» at den er seg sin makt og sitt ansvar bevisst. Mediene har et ansvar for ikke bare selv å ta ytringsfriheten i bruk, men å sikre allmennhetens mulighet til å ytre seg.

Pressestrukturen
Nordmenn er verdens mest avislesende folk. Den viktigste bidragsyteren til den rike avisfloraen i Norge er derfor hver enkelt aviskjøper. Pressestøtten til nummer to-aviser og lokalaviser skal opprettholde en variert og mangfoldig pressestruktur geografisk og ideologisk. Sammen med fritaket fra moms på alle avisenes abonnements- og løssalgsinntekter, bidrar pressestøtten til at det utgis flere aviser enn det markedet alene vil være i stand til å bære.

Kringkasting
NRK-monopolet er avløst av en mengde kringkastingskanaler både lokalt, regionalt og nasjonalt. Opprettelsen av TV2 og P4 har vært viktig for å skape riksdekkende alternativer til NRKs allmennkringkasting. Det samme har forbedringene av rammevilkårene for nærkringkasting vært. Forutsetningen for floraen av nye tilbud i eteren har vært innføringen av reklame. Framveksten av kommersielle kringkastingstilbud har bidratt til stor valgfrihet uten at det i like stor grad har utviklet seg et reelt mangfoldig medietilbud. Kravet om økonomisk inntjening i de kommersielle kanalene fører til at programtilbudet blir svært ensartet. I et moderne samfunn er det viktig at media tar ansvar for folkeopplysning og for en kompetent og kritisk offentlighet. NRK er lisensfinansiert for å kunne ta dette ansvaret på en skikkelig måte og skal ikke utvikle seg i retning av de kommersielle kanalene. Derfor er det nødvendig å opprettholde skillet i finansiering mellom NRK og de private tilbudene. Vi vil derfor at NRK fortsatt skal være lisensfinansiert og samtidig på sin side være forpliktet til å tilby kvalitetsmessig gode program. Dette gjelder særlig tilbudet til de yngste seerne og lytterne. I takt med at NRK etablerer nye radio- og TV-kanaler, må sendeteknologien bygges ut så raskt som mulig, slik at hele befolkningen kan ta inn programmene.

Innholdet i mediene
Myndighetene bør være varsomme med å iverksette tiltak som direkte eller indirekte påvirker innholdet i mediene. Det er likevel spesielt viktig å sette grenser for vold og pornografi. Vi vil prioritere arbeidet mot vold i bildemediene - et arbeid som vil ha barn og unge som viktigste målgruppe. Det produseres dessuten stadig flere TV- og dataspill for barn og unge. Disse bør underlegges den samme kontroll og sensur som film- og videobransjen ellers. Det finnes for lite kunnskap om sammenhengene mellom det vi ser på film og fjernsyn og våre holdninger og handlinger for øvrig. Vi vil derfor intensivere forskningen på dette feltet. Med den stadig økende betydning fjernsyn, film og data får, er det viktig med bedre utdanning og opplæring i selvstendig tolkning og analyse av bildemedienes språk. Et voksende tilbud av kanaler, program og tjenester på kringkastingssektoren skaper fare for at utenlandske, særlig amerikanske programmer, blir stadig mer dominerende. Som en motvekt til dette vil vi sikre en stor og stabil norsk audiovisuell produksjon av høy kvalitet. Det innebærer at dagens støtte- og stimuleringsordninger på det audiovisuelle området må styrkes. Samtidig vil vi forsterke mediefaget i skolen og utdanningen i journalistikk, film og fjernsyn, samt medieforskningen generelt.

Eierskap
Eierkonsentrasjon i de norske mediene har tiltatt de siste årene. Vi vil derfor utvikle et lovverk for eierskap i mediene med formål å sikre reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud nasjonalt og regionalt. Et slik lovverk skal være forutsigbart og tilstrekkelig fleksibelt til at det kan favne den raske utviklingen i mediebransjen. Det skal være medie-eiernes totale markedsmakt som legges til grunn, ikke eierskapet innen enkeltmedier. De nye eierskapsreglene skal ta utgangspunkt i konkurranselovgivningen. Den åpner for bruk av skjønn i vurderingene av om konkurransen i markedet svekkes gjennom oppkjøp og bedriftssammenslåinger. Forvaltningen av et lovverk om eierskap i mediene skal legges til et eget kompetent organ.

Kultur i tiden

Demokrati Samarbeid Kulturskoler Kor, korps og musikkgrupper Rock og pop Service til de frivillige Kino og film Bibliotek og bøker

Språk Kunstnere Institusjoner innen teater, musikk, dans og billedkunst Arkitektur og formgiving Kulturminnevern Museer

Arbeiderpartiet vil føre en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte.

Demokrati
Kulturaktivitet er en viktig del av demokratiet. Kunst og kultur kan være en kraft til forandring og til ny innsikt både for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Mange frivillige organisasjoner med stor betydning for demokratiet og for kulturlivet lokalt sliter med økonomi og varierende tilgang på nye medlemmer. Vi vil bidra til å vitalisere det frivillige arbeidet. Frivillige organisasjoner skal støttes økonomisk med utgangspunkt i premisser og aktiviteter organisasjonene selv definerer. Like viktig som økonomisk støtte er det å trekke organisasjonene med i de politiske beslutningsprosessene lokalt og nasjonalt. Dette kan gi større mulighet til å legge premisser for diskusjoner og vedtak, og dermed økt innflytelse - noe som i neste omgang kan være en spore til større oppslutning og aktivitet. Folkeopplysning har en historisk tradisjon, og begrepet knyttes til framveksten av en folkelig og bred opplysningsvirksomhet med demokratisk fundament. Vi trenger også i tida framover en opplæring som knytter an til denne tradisjonen. Folkeopplysning skal imøtekomme voksnes opplæringsønsker. Arbeiderpartiet vil sørge for at folkeopplysningen gis gode vilkår, og legge til rette for at voksenopplæringsorganisasjonene får økonomiske midler til å drive virksomheten.

Samarbeid
Våre menneskelige og kulturelle ressurser er store, men sampill og samordning må til for å utløse de mulighetene som finnes. Det må være samspill mellom profesjonelle og amatører, og mellom ulike kulturaktiviteter. Satsing på kultur som kilde til engasjement og deltakelse skjer i hovedsak lokalt. Bevilgningene fra staten til ulike kulturaktiviteter i kommuner og fylker gis i dag som en del av rammeoverføringene. Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hva slags type kulturaktiviteter man vil prioritere ut fra lokale behov. Vårt utgangspunkt må være at kultur skal være et viktig perspektiv på alle sektorer. Både i barnehagene, innen undervisning og skolefritidsordning, helsestell og eldreomsorg, og innen miljø- og arealplanlegging skal kulturaktivitet bidra til å heve kvaliteten på tilbudene. Satsing på kultur kan gi ny vekstkraft for lokalsamfunn og for nasjonen som helhet. Offentlig støtte til litteratur, musikk, film og teater skaper kjerneaktiviteter som i sin tur gir grunnlag for virksomhet i kringkasting, kino, musikk- og bokbransjen. Kultur blir også stadig viktigere for reiselivet og bidrar sterkt til profileringen av Norge utenlands.

Kulturskoler
Gode musikkskoler er bygget opp i et flertall av landets kommuner. I noen enkeltkommuner finnes også kunstskoler med et større spekter av aktiviteter. Vi vil utvide aktivitetene i musikk- og kunstskoler slik at de utvikler seg til kulturskoler, uten at dette skal skje på bekostning av den nåværende musikkundervisningen. Aktivitetene kan foruten musikk omfatte teater, dans, videoproduksjon, maling og tegning. Foreldre og barn som benytter tilbudene må ha stor innflytelse på tilbudet. For å sikre utvidet aktivitet i kulturskoler over hele landet, vil vi styrke de særskilte statlige bevilgningene som i dag går til musikkskolene. Kulturskolene må som musikkskolene finansieres gjennom en kombinasjon av statlige bevilgninger, kommunale bevilgninger og egenandeler fra brukerne. Egenandelene må ikke være så høye at noen stenges ute fra tilbudet.

Kor, korps og musikkgrupper
Det finnes utallige musikkutøvere over hele landet. De lar sin stemme og sine instrumenter høre i kor, korps og i ulike grupper. Amatørmusikere mottar støtte fra forskjellige offentlige instanser. Likevel har mange, særlig innenfor korpsbevegelsen, problemer med å finansiere virksomheten. Kor, korps og andre bør samarbeide med de kommunale musikkskolene og hente verdifulle ressurser der. Samtidig må regelverket for å engasjere instruktører og dirigenter være så enkelt og oversiktlig som mulig. Når det gjelder aktiviteter for barn og unge, vil vi at grensen for hvor lave honorarer som må innberettes skal økes, og at utbetalinger til samme person gjøres avgiftsfrie innenfor samme grense som den som gjelder for «arbeid i hjemmet». Grensebeløpene for momsfritak ved omsetning i regi av de nevnte grupper og organisasjoner skal også heves. Tilskuddsordningen til musikkverksteder innenfor rock, jazz og folkemusikk skal videreføres, og tiltak som fremmer samarbeid mellom amatører og profesjonelle skal styrkes.

Rock og pop
Ulike kulturelle uttrykk har svært forskjellige behov for offentlig medvirkning. Rock og pop defineres ofte som massekultur. Disse musikkformene har et stort markedsmessig potensiale. Norge er imidlertid et lite land, og det er om å gjøre å ta vare på og utnytte dette potensialet på en god måte. Vi vil bidra til å legge forholdene til rette slik at bredden ivaretas også på dette kulturområdet. Det bør derfor investeres i et nett av lokaler der flest mulig utøvere får tilgang til øvings- og treningslokaler og mulighet til å formidle sin musikk. Vi vil videreføre det påbegynte arbeidet med å etablere et nasjonalt arrangørnettverk for rock og pop, samt en fast turnerute. Nettverket må ta utgangspunkt i lokalt definerte behov. Den praktiske gjennomføringen må organiseres i samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Vi vil fortsatt støtte opp om arbeidet med å organisere unge utøvere på grunn- og mellomplanet, slik at de blir bedre i stand til å ivareta sine interesser.

Service til de frivillige
Drift av kulturaktiviteter og organisasjoner er i stor grad basert på frivillighet og dugnader. Dette skaper kontakt, samhold og aktivitet som det er viktig å bevare. Det offentlige kan i større grad støtte opp om den frivillige aktiviteten med administrativ hjelp til oppgaver som virker urimelig kompliserte og arbeidskrevende. Det kan for eksempel dreie seg om regnskapsføring, markedsføring av arrangementer og økonomisk rådgivning. Egne stillinger til dette formålet kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig hjelp. I mange sammenhenger vil også samarbeid med de ansatte i fritidsklubbene tjene det samme formålet.

Kino og film
Kino er blant kulturtilbudene som har flest besøkende. Den særegne norske kinostrukturen skal ivaretas for å gi flest mulig adgang til å oppleve film på kino. Kommunalt ansvar for kinodriften bidrar til å sikre et bredt og kvalitetsbevisst filmtilbud til hele befolkningen, og til å gjøre kinoen til en integrert del av det kommunale kulturtilbudet. Film er et medium med stor påvirkningskraft. Det er derfor avgjørende at det skapes norske kvalitetsprodukter med bred appell. Vi vil holde støtten til norsk film- og TVproduksjon på et høyt nivå. Barne- og ungdomsfilm skal særskilt prioriteres. Det samme skal kortfilmproduksjon, som er en uttrykksform som gir filmskapere nyttig erfaring og kunnskap. Vi vil i tillegg bidra til at barn og unge utvikler et bevisst forhold til det levende bildet gjennom bedre medieundervisning i skolen og utprøving av film-mediet i videoverksteder og kulturskoler.

Bibliotek og bøker
Bibliotekene er et mye benyttet kulturtilbud, og barn er blant de fremste brukerne. Bibliotekene skal fungere som informasjonsbanker. De skal ved siden av enhetsskolen være vår fremste garantist for å unngå sosiale forskjeller i adgangen til kunnskap og informasjon. Vi vil ruste opp bibliotekene slik at de også i det nye informasjonssamfunnet kan spille en slik rolle. Bibliotekenes tjenester må være gratis for brukerne. Bibliotektilbudet i distriktene skal bedres gjennom en utvidelse av antallet bokbusser. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur og for barne- og ungdomsbøker skal sikres. Dette gir viktige tilskudd til bibliotekenes bokstammer og sikrer forfatterne en minsteinntekt pr. bok. Momsfritaket på bøker skal videreføres.

Språk
Språket vårt er den viktigste enkeltfaktoren av betydning for kommunikasjon, samhandling og opprettholdelse av en felles identitet. Det å beherske språket er også avgjørende for å kunne benytte de demokratiske rettighetene fullt ut. Vår språkpolitikk skal derfor baseres på folks naturlige talemål og retningslinjer vedtatt av Stortinget. Morsmål er så viktig at det ikke kan overlates til sterke private aktører å bestemme utviklingen alene. Våre dialekter skal aksepteres, og våre to skriftformer skal sikres likeverdige kår. Norsk og samisk må bevare evnen til selvstendig ordutvikling. Dette står ikke i motsetning til en smidig og fordomsfri holdning til berikende påvirkning utenfra.

Kunstnere
Samfunnet har behov for en fri og mangfoldig kunstproduksjon. Markedet vil ikke alene kunne gi tilstrekkelige arbeids- og inntektsmuligheter for kunstnere. Det offentlige må derfor gjennom ulike tiltak bidra til utjamning, basert på aktivitets- og kvalitetskriterier. Når samfunnet bruker kunstneriske verk og uttrykk i ulike sammenhenger, har opphavsmennene et rettmessig krav på vederlag. Stipend- og garantiinntektsordningene er virkemidler for å heve kvalitetsnivået og fremme nyskaping innen kunsten. Det er imidlertid nødvendig å vurdere innretningen på dagens ordninger. Viktigst vil det være å øke bruken av kunstnerne.

Institusjoner innen teater, musikk, dans og billedkunst
Tredelingen av kulturinstitusjonene med hensyn til finansielt ansvar, styring og forvaltning fungerer godt og bør derfor videreføres. Driften av de nasjonale institusjonene skal finansieres fullt ut av staten. Knutepunkt-, regional- og landsdelsinstitusjoner sikres gjennom en felles statlig og fylkeskommunal finansiering. Lokale institusjoner som ikke inngår i de to andre kategoriene, skal fortsatt kunne få statlig investeringstilskudd. Institusjonene er hjørnesteiner i vår kulturpolitiske infrastruktur. De både skaper og formidler kunst og kultur. Vi vil derfor videreføre den statlige støtten på et høyt nivå. Satsingen på dans og billedkunst skal styrkes. En stadig større del av kunsten skapes imidlertid utenfor institusjonene. Den offentlige støtten må ta hensyn til dette. Samtidig ligger det en utfordring i å bringe det som skapes ut til større deler av befolkningen. Rikskonsertene, Riksteateret og Riksutstillingene er viktige virkemidler i dette formidlingsarbeidet. Riksinstitusjonene skal samordne sine virksomheter bedre og i økende grad også bidra til å formidle produksjoner og oppsetninger fra de faste institusjonene til resten av landet.

Arkitektur og formgivning
De fysiske omgivelsene påvirker vårt dagligliv og vår livskvalitet. En mer bevisst politikk for arkitektur og bygningsmiljø kan skape trivsel og et bedre miljø for alle. Dette må være viktige momenter når kommune- og reguleringsplaner skal utformes. Vi vil bidra til god byggeskikk gjennom overføringer og låneordninger i Husbanken og statlig satsing på estetisk kvalitet i offentlig miljø. Staten bør i alle sine byggeprosjekter gå foran med et godt eksempel. Vi vil arbeide for god estetisk utforming av våre omgivelser innendørs og utendørs, herunder av skilt, møbler og reklame. Også norsk næringsliv og industri bør satse mer på disse områdene for å styrke konkurranseevnen og norsk kvalitetsprofil.

Kulturminnevern
Kulturminner og kulturmiljø er en viktig del av menneskenes felles arv. De gir kunnskap blant annet om forholdet mellom mennesker og natur opp gjennom tidene. Kulturminnene representerer dessuten store bruksverdier, enten det gjelder boliger eller anlegg for næringsvirksomhet. Økte utbygginger innen samferdsel og ny bruk av bygninger, anlegg og arealer skaper store utfordringer for kulturminnevernet. Det innebærer at innsatsen må trappes opp vesentlig for å sikre en framtidsrettet forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Dette må tillegges økt vekt ved bruk av arealer og ved utbyggingstiltak. Vern og forvaltning må få større sosial, geografisk, etnisk og tidsmessig bredde. De nærmeste årene vil vi særlig styrke arbeidet med å verne, istandsette og bruke kulturminner knyttet til kystkultur, arbeiderkultur og industriell virksomhet. Tilskuddene til eiere av fredede og verneverdige bygg og anlegg skal bedres, slik at merutgifter til drift og vedlikehold kompenseres. Ved å ta vare på og lære av det som var, kan vi sikre kvalitet, holdbarhet og bærekraftig bruk av naturressurser. Gjennom økt vekt på forskning og utviklingsarbeid skal kulturminnevernet aktiviseres som ressurs for sysselsetting og bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Statlige og andre offentlige eiere bør framstå som gode eksempler på dette både ved nybygging og ved forvaltning av eksisterende anleggs- og bygningsmasse.

Museer
Museene har viktige samfunnsoppgaver som å formidle kunnskap og historiske erfaringer og å stimulere til forståelse og til å stille spørsmål. Det bør være et nært samarbeid mellom museer og forskning. Det må legges vekt på å formidle kunnskap om det museene kan tilby, slik at flere kan benytte seg av tilbudene. Ansvaret for landets museer skal fortsatt være delt mellom staten, fylkene og kommunene. Vi vil i årene som kommer satse særskilt på å samle inn materiale, og på å opprette utstillinger og museer knyttet til industrireisning og arbeiderbevegelsens framvekst.

Idrett for alle

Idrettslagene Idrettsanlegg

Barns oppvekst Idrett og helse

Arbeiderpartiet vil gi breddeidretten gode vilkår ved å satse på vedlikehold av idrettsanleggene og forbedre klubbenes økonomiske betingelser.

Idrettslagene
Det store antallet klubber og lag er ryggraden i idretts-Norge. Mange frivillige ledere og trenere bruker mye av sin fritid på å gjøre klubbene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet. Det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer sin ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at det dominerende siktemålet blir styrking av det lokale idrettslivet. Myndighetene må på sin side sørge for at rammevilkår og regelverk gir egnede arbeidsbetingelser for lagene. Reglene for avgifter og beskatning bør formes slik at de er enkle og praktiske, og ikke gjør det for komplisert og krevende å være idrettsleder på fritida. For å gi klubbene bedre muligheter til å sikre sin økonomi, vil vi heve grensebeløpet for momsfritak ved omsetning i idrettslagenes regi. Grensen for hvor lave honorarer som må innberettes skal likeså økes, og utbetalinger til samme person bør være avgiftsfrie innenfor samme grense som den som gjelder for «arbeid i hjemmet».

Idrettsanlegg
Det offentliges viktigste oppgave i forhold til idrettslivet er å sørge for at det bygges og drives egnede idrettsanlegg i hele landet. Etter at det i mange år har vært satset på nybygging, er det nødvendig å legge større vekt på vedlikehold og rehabilitering av anlegg. Det må overalt være en betingelse for å få støtte til nye anlegg, at man har evne og ressurser til å ta godt vare på de som allerede er bygd. For å nå målet om idrett for alle, skal anlegg tilpasset eldre, funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og andre som trenger egen tilrettelegging, spesielt prioriteres. Også innen nye idrettsgrener med særlig oppslutning fra innvandrergrupper er det stort behov for nye anlegg. Planlegging av kultur- og fritidshus, skolebygg og andre lokale anlegg bør ses i sammenheng med idrettslivets behov. Dersom idrettsanlegg samlokaliseres med kommunale fritidstilbud, gir det bedre muligheter for at ansatte fritidsarbeidere kan bistå idretten med administrasjon og annen tilrettelegging.

Barns oppvekst
En stor andel av barn og unge har idrett som hovedinteresse på fritida. Idrettslige prestasjoner kan ha gunstig effekt for trivsel, livsutfoldelse, selvbilde og anerkjennelse fra andre. Idretten er viktig i integreringsarbeidet, og bidrar til å viske ut skillelinjer mellom grupper. Opplevelsen og samspillet som lek og idrett gir, skaper nærhet og avhengighet av hverandre. Det hviler et ansvar på klubber og trenere for å skape et riktig utfordringsnivå, og unngå at det legges press på utøverne når det gjelder treningsmengde og resultater. Ellers kan barneidretten bli for spesialisert og lite gledesfylt, og få uheldige virkninger for barnas fellesskap og fysiske og psykiske helse. Skoleverket og idretten bør samarbeide bredt om treningstilbud knyttet til skolefritidsordningene, ferieklubber, idrettsskoler, idrettsdager med skolekonkurranser og lignende. For å styrke lagenes muligheter til å ta på seg slike oppgaver og arbeide seriøst og forpliktende overfor barn og unge, skal sysselsettingsmidler og tiltaksplasser i større grad brukes til langsiktige satsinger i idrettslagene.

Idrett og helse
Idrett har stor betydning for å fremme helse. Mosjon og trening i fornuftige mengder bidrar til sunnhet og trivsel for mange mennesker i alle aldre. Å være i god fysisk form gir gamle og unge større motstandskraft mot sykdommer, og øker velvære og selvfølelse. Men samtidig kan prestasjonpress i idretten skape nye helseproblemer blant utøverne. Mange tilfeller av spiseforstyrrelser begynner med slankekurer for å yte mer i forbindelse med idrettslige ambisjoner. Lærere og trenere kan forebygge dette ved å sette seg inn i årsaker og kjennetegn på denne type lidelser og spre informasjon om dem. Toppidretten rammes særlig av dopingproblemer, belastningslidelser og andre helseskader. Trass i felles internasjonal innsats mot doping med kontroller og opplysning om bivirkninger er problemet ennå stort. Det henger sammen med de betydelige økonomiske kreftene og interessene som er involvert. For at samfunnet skal få bedre sanksjonsmidler, og for at alvoret ved doping ikke skal kunne misforstås, bør erverv, besittelse og bruk av dopingpreparater kriminaliseres i norsk lov.

Friluftsliv og naturarv

Allmennhetens rett Jakt og fiske

Sikring og atkomst Artmangfold og naturoppsyn

 Arbeiderpartiet vil gi alle bedre muligheter til friluftsliv uten å utsette naturen for uforsvarlig ressurshøsting og belastning.

Allmennhetens rett
For mange mennesker står friluftsliv sentralt i ferieliv, mosjonsvaner, opplevelser, idrettsutøvelse og rekreasjon. En videre utvikling av dette forutsetter at allmennhetens rett holdes i hevd og styrkes ved at vi øker den enkeltes muligheter for varierte naturopplevelser. En svakhet ved dagens lovgivning er at den ikke gir god nok adgang til å bestemme tilrettelegging for turformål på privateid utmark. Vi ønsker en klar lovhjemmel for vern til friluftsmark av slik grunn når dette er viktig for friluftslivet. Det vil gi større muligheter for å gjøre utmarksområder mer tilgjengelige for befolkningen. Det innebærer også at eier ikke skal kunne sette i gang tiltak som vesentlig endrer naturmiljøet og forringer friluftsområders kvalitet. Erstatningsspørsmål må avgjøres i tråd med gjeldende bestemmelser om dette i naturvernloven. Sikring av allmennhetens rett skal også legges til grunn når det gjelder innføring av særlige avgifter for ferdsel på privateid utmark. Det er behov for en rikspolitisk avklaring av dette gjennom lov og forskrifter, slik at det ikke utvikler seg ulik praksis fra område til område. Om avgifter blir anvendt til annet enn helt spesielle formål som campingplasser og private veier, vil det være sterkt i strid med det verdigrunnlag som vårt friluftsliv bygger på.

Jakt og fiske
Naturens kretsløp og likevekt er tjent med at det skjer en bærekraftig høsting av fornybare vilt- og fiskeressurser. For mange mennesker gir dette naturopplevelser og utfordringer, foruten matauk eller næringsinntekt. Men siden bare en begrenset del av rettighetene til jakt og lakse- og innlandsfiske omsettes åpent for alle, er disse mulighetene i dag svært ulikt fordelt. For å tilrettelegge bedre for allmennhetens bruk av naturen, bør eiere kunne pålegges å drive åpent salg av jakt- eller fiskekort etter veiledende prisrammer. Om slik lovhjemmel innføres, vil det også bli lettere å nå fram til minnelige ordninger på andre måter. Tilbudet på jaktkort bør være tilstrekkelig til at de som deltar i jegeropplæring og avlegger jegerprøven, kan få tilgang på jaktmuligheter.

Sikring og atkomst
Friluftsområder bør finnes i gangavstand fra bolig. Det krever turveier som forbinder boligstrøk med bymarker, kulturlandskaper, strandbelter og grønne lunger. Enkelte traseer skal tilrettelegges slik at funksjonshemmede og eldre med begrenset rørlighet også får adgang til naturen. Særlig i naturområder nær byer og tettsteder bør lokale myndigheter gjennomføre tiltak mot forsøpling og uforsvarlig bruk, og opparbeide hovedstinett, lysløyper, badeplasser, skilting m.m. For undervisningsformål og folkeopplysning bør det utvikles flere naturinformasjonssentre og løyper og plasser med særlig naturveiledning. Arealer som trenger denne typen omfattende tilrettelegging, vil vanligvis måtte sikres for friluftsliv ved oppkjøp eller avtale om varig bruksrett til området, eventuelt ved vern til friluftsmark. I fjellet hvor turopplevelser i tilnærmet urørt natur er det primære, vil oppgavene være å beskytte de store naturområdene mot inngrep, og å utvikle sti-, løype- og hyttenettet videre i tråd med dette. For å styrke allmennhetens rett langs kysten, må det inngås flere avtaler om skjærgårdsparker og forvaltningsordninger for mye brukte kystområder. Særlig på strekninger som i perioder har mye småbåttrafikk, er det behov for flere servicetiltak, mer informasjon og bedre oppsyn for å hindre uforsvarlig belastning på miljøet. Et økende antall fritidsbåter medfører flere ulykker, økende miljøpress og dårligere trivsel. Det å ferdes på sjøen bør være trivelig og trygt, og det må derfor settes krav til båter og båtførere. Vi vil innføre promillegrense til sjøs og båtføreropplæring for større fritidsbåter.

Artsmangfold og naturoppsyn
Naturens produksjonsevne og variasjonsrikdom skal bevares. Plante- og dyrearter må forvaltes slik at de kan leve og utvikle seg under naturlige betingelser og i livskraftige bestander. Det haster med å sikre villmarker med urskog for ettertida, og det skal lages en strategi for å utvikle ytterligere vern av det produktive barskogsarealet. Bruk av lovverk og sertifiseringsordninger vil bidra til bærekraftig drift av den skogen som ikke er vernet. Levedyktige bestander av store rovdyr og andre truede arter må sikres ved egne vernetiltak. Innsatsen for å ta vare på naturarven og hindre forurensning og miljøkriminalitet, skal trappes opp ved utbygging av et statlig naturoppsyn. Det vil særlig ta seg av oppgaver av nasjonal karakter som bevaring av det biologiske mangfoldet og oppfølging av verneområder, nasjonalparker og særskilte friluftslivsområder. De lokale oppsynsordningene i kommuner og fylkeskommuner skal utvikles videre i samspill med den nye statlige oppsynsmyndigheten. Å ta vare på naturen innebærer også at alle må utvise hensynsfull adferd og miljøvennlig bruk av naturens overskudd, og at disse holdningene må bringes videre til nye generasjoner. Frivillige organisasjoner som Turistforeningen, speiderbevegelsen, Naturvernforbundet, idrettslag og Jeger- og fiskerforbundet spiller her en sentral rolle. Dessuten bør barnehager, miljøleirskoler, ferieklubber og grunnskolen formidle kunnskap om friluftsliv og naturarv.

Folkekirke

Samlingspunkt Likestilling

Trossamfunn Lokalkirke

 Arbeiderpartiet vil gi Den norske kirke gode arbeidsvilkår for å løse sine oppgaver som bred og samlende stats- og folkekirke.

Samlingspunkt
Kirkelige verdier og tradisjoner skaper felles holdepunkter mellom generasjonene og er en sentral del av vår kulturarv. Tusenårig kristen kulturinnflytelse setter sitt preg på ritualer, normer, høytider, samliv og tenkemåter i det norske samfunnet. Den store oppslutningen om kirkens seremonier og markeringer av begivenheter i den enkeltes liv viser hvilken betydning den fortsatt har som samlende folkekirke. Det er dette brede nedslagsfeltet i befolkningen som skaper grunnlag for statskirkeordningen. Det kan sikres også i framtida gjennom åpne og imøtekommende arbeidsformer. Ved å legge vekt på kristne verdier som nestekjærlighet, likeverd og toleranse kan kirken befeste sin stilling som samlingspunkt i et moderne flerreligiøst og mangfoldig samfunn.

Likestilling
Alle mennesker må føle seg like velkomne og vite at statskirken behandler dem likt. Kirken trenger nærhet og erfaringsbredde som reflekterer hele befolkningens problemer og opplevelser. Kjønnsdiskriminering strider mot det kristne budskapet om nestekjærlighet og rettferdighet. Kirkens embets- og tjenestestillinger er i teorien åpne for begge kjønn. Men de reelle mulighetene kvinner har til å få stillinger innen kirken som de ønsker ut ifra tro, utdanning og overbevisning, er begrensede. Arbeiderpartiet mener det er viktig for kirkens arbeid at begge kjønn er representert i både preste-, undervisnings- og diakonale stillinger. Forholdene må også legges til rette for at kvinner på lik linje med menn, kan nå opp i overordnede stillinger som sokneprester, proster og biskoper. Vi vil derfor endre Likestillingsloven, slik at det ikke lenger gis unntak for utnevninger og tilsettinger for Den norske kirke. Kirken må heller ikke kunne diskriminere homofile ved ansettelser og tjeneste.

Trossamfunn
Det følger av religionsfriheten at alle kirker og religiøse grupper fritt kan utøve sin virksomhet ut ifra egne verdier og selvforståelse. Den norske kirkes rolle som statskirke rokker ikke ved denne friheten. Staten må utøve sine styringsfunksjoner i respekt for kirkens rett til å opptre som selvstendig trossamfunn. Ut ifra sitt verdigrunnlag og oppdrag er det naturlig at kirken engasjerer seg som veileder og holdningsskaper i etiske, religiøse og andre spørsmål. Dette må skje uten at rollen som statskirke bringes inn. Med sin dominerende innflytelse må kirken fremme sine oppfatninger på en slik måte at det ikke gir andre vansker med å praktisere sin religion eller sitt livssyn.

Lokalkirke
Bare en begrenset andel av befolkningen går regelmessig i kirken. Det har desto større betydning at menighetene utvikler sin kontaktflate ved å arbeide utadrettet og aktivt i lokalmiljøet. Valgene til menighetsrådene bør legges opp slik at deltakelsen kan bli større. Det bør skapes mer samspill mellom kirken og lokale myndigheter om tiltak for eldre, barn og unge og andre grupper. Dette kan bidra til fornyelse og variasjon i kirkens arbeid, og skape bedre vilkår for mennesker som søker hjelp og støtte eller ønsker aktivitetstilbud. Forebygging av skjending, forfall og hærverk på kirker og gravlunder er en viktig fellesoppgave for menigheter, nærpoliti og lokale myndigheter.

Web-redaksjonen

Våre sider ses best i Internet Explorer eller Netscape 3.0 eller høyere.

Til hovedsiden