Samarbeid om omsorg og tilsyn Et variert omsorgstilbud Grunnleggende behov må sikres

En rettferdig brukerbetaling. Det enkelte menneske i sentrum Mest stat, eller mest lokalt?

De offentlige omsorgsordningene for pleietrengende har aldri vært mer omfattende enn nå. Det har heller aldri vært mer bruk for dem. Behovet for offentlig omsorg er blitt større på grunn av endringer i befolkningssammensetnigen med flere eldre, med flere aleneboende, mer flytting, og økt yrkesaktivitet blant kvinner. Men det betyr ikke at folk har sluttet å bry seg om hverandre. Solidariteten og omtanken er ikke blitt mindre i takt med utviklingen av omsorgsordninger i velferdsstaten.

• Behovet for omsorg kan bare dekkes fullt ut i et samarbeid mellom frivillig innsats og offentlig hjelp. Enkeltpersoner hjelper og støtter slektninger, venner og naboer. Men frivillig innsats ytes også i mer organiserte former: Ulike institusjoner drives av organisasjoner eller grupper av frivillige. Frivillighetssentraler er bindeledd mellom de som ønsker å yte frivillig innsats, og de som ønsker at frivillige skal utføre oppgaver for dem. Ungdomsklubber bringer varm middagsmat til eldre mennesker. Ulike typer selvhjelpsgrupper er god medmenneskelig innsats til erstatning for, eller som tillegg til offentlig hjelp. Samvirketanken har som utgangspunkt at mye kan løses av mennesker som går sammen om en oppgave, enten det dreier seg om å drive en barnehage eller en kino. Alt dette er eksempler på frivillig innsats som styrker hver enkelts ansvar for fellesskapet.
  

Samarbeid om omsorg og tilsyn
Det finnes mange eksempler på samarbeid som gir eldre et godt tilbud om tilsyn og/eller omsorg. Et eksempel er postbud som ser innom eldre mennesker som bor langs ruta. I Etterstadpostområde i Oslo peker kommunen ut eldre hvor de ønsker at postbudet skal levere posten på døra. Slik har de samtidig daglig tilsyn mot dem.

• Det offentlige må ha ansvaret for koordinering og sikre et helhetlig tilbud som dekker behovene for omsorg. For å oppnå dette kan offentlig sektor spille på lag med de frivillige, legge til rette for og støtte opp under deres innsats. Kommunene må også kunne inngå samarbeid med ulike private aktører om organisering og drift av tjenestene. Det offentlige må i slike sammenhenger drive kontroll med kvaliteten på tilbudet. Det må også sikres at brukernes rettigheter er ivaretatt.
  

• Fellesskapet har det overordnede ansvaret for tilbud om velferd, pleie og omsorg. I årene som kommer vil Arbeiderpartiet satse på å forbedre omsorgsordningene framfor kontantytelsene.
  

Et variert omsorgstilbud
Omsorgsordningene vil møte en økning i antallet eldre som blir over 80 år. Endringer i familie og flyttemønsteret fører til at stadig flere blir aleneboende med økt behov for hjelp og støtte.

Samtidig vil behovene og kravene til omsorgen endre seg. Framtidas eldre vil ha bedre økonomi, helse og boligforhold. Bedre økonomi og større forventninger til omsorgstjenestene vil kunne føre til større krav og et ønske om mer valgfrihet.

Omsorgen for eldre og pleietrengende skal dekke alt fra behov for noen timers hjelp i hjemmet ti l heldøgnspleie. Det krever et variert og mangfoldig offentlig tilbud. I tillegg vil vi fortsatt være helt avhengig av frivillig innsats. Men det offentlige har ansvaret for å bidra til samarbeid og et helhetlig tilbud.

Det er en nær sammenheng mellom helse- og omsorgstilbud. Mange trenger tilbud om omsorg både før og etter behandling i helsevesenet.

Landsstyret i Arbeiderpartiet vedtok i mai 1994 en omfattende uttalelse om helsepolitikk. En uttalelse som ble fulgt om med stortingsmelding om helse "Samarbeid og styring". I uttalesen fra landsstyret heter det blant annet:

"Ansvarsfordelingen mellom kommuner og fylker må klargjørs. Fylkeskommunen må ha speisalkompetansen, og kommunene må ha ansvaret før og etter ferdigbehandling i sjukehus. Vi må unngå en situasjon der sjukehus fungerer som sjukehjem etter at pasienten er ferdig behandlet, på grunn av manglende pleie og omsorgstilbud i kommunene. Det er derfor viktig at det kommunale omsorgstilbudet bygges opp i takt med effektiviseringen av sjukehussektoren. En klar ansvarsfordeling oppnås ved god kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene, og gjennom økonomiske tilskuddsordinger som ikke oppmuntrer til å skyve ansvaret over på hverandre. Enkelte tilbud vil det på grunn av for lite befolkningsgrunnlag ikke være mulig å gi i hver enkelt kommune. I slik sammenhenger må det stimuleres til interkommunalt samarbeid. Befolkningssammensetningen, bedre behandlingsmuligheter og økte behov tilsier at vi i framtida må tilføre helsesektoren økte ressurser."

Manglende offentlige omsorgstilbud legger uakseptabelt store byrder på nære omsorgspersoner, og begrenser friheten og mulighetene for dem som har behov for hjelp i hverdagen.

• Arbeiderpartiet vil ha et omsorgstilbud som best mulig dekker ulike behov. Tilbudet bør omfatte hjemmebasert omsorg, trygde- og omsorgsboliger og heldøgns pleie i sjukehjem.
  

• Arbeiderpartiet vil utvikle omsorgstilbud som sikrer at unge funksjonshemmede ikke blir værende i lite tilrettelagte institusjoner og sjukehjem.
  

• De fleste ønsker å stelle seg sjøl i eget hjem så lenge de klarer det. Derfor er det de siste årene satset mye på å bygge ut den hjemmebaserte omsorgen. Dette er en satsing som vil bli videreført.

For mange er omsorgs- eller trygdeboliger et godt alternativ når de ikke lenger er i stand til å være i sin oprinnelige bolig.

• Utbygging av omsorgsboliger med tilbud om heldøgns pleie og omsorg bør være en av de viktigste elementene i framtidas omsorgstilbud. Denne boformen sikrer kombinasjonen av egeninnsats, mulighet til sosial kontakt og hjelp fra andre i boligen, samt profesjonell pleie og omsorg.
  

• Sjukehjemstilbudet må være tilstrekkelig, slik at de som har behov for heldøgns omsorg og pleie har et tilbud. En heving av standarden må legge tilrette for at de som ønsker det får ensengsrom.
  

• Avtale om lønn og avlastning er ofte en forutsetning for at frivillige skal ha mulighet til å ta omsorgsansvar. Like viktig som lønn er tilbud om jevnlig avlastning. Og den som har omsorgen må være sikret at kommunen har et heldøgns tilbud til disposisjon den dagen oppgavene blir for omfattende og tunge.
  

• Tradisjonelt er det kvinner som har mest omsorgsansvar.

• Arbeiderpartiet ser det som et sentralt likestillingspolitisk mål at også menn i større grad tar slike oppgaver. Et likestilt samfunn forutsetter at menn og kvinner tar like mye ansvar både i yrkeslivet og i omsorgsarbeidet.
  

Grunnleggende behov må sikres
Omsorgstilbudet skal ikke bare være tilstrekkelig. Det må også være kvalitativt godt.

• Arbeiderpartiet mener alle mennesker har rett til ernæring, personlig hygiene, å få stå opp hver dag, den nødvendige pleie, sosial kontakt og aktivitet, privatliv, medbestemmelse og en verdig avslutning på livet.Hver enkelt kommune har ansvaret for å tilby omsorgstjenester som dekker slike behov.
  

• Den som behøver omsorg og pleie må hele tiden tas med på råd i utformingen av eget omsorgstilbud. Medbestemmelse må også være grunnleggende i hverdagen når den som hjelper og den som får hjelp skal samarbeide. Ved institusjoner bør både pasienter og/eller deres nærmeste være representert i styret eller tilsvarende. Arbeiderpartiet vil understreke den enkeltes rett til medbestemmelse i organiseringen av eget omsorgstilbud.

Kvalitet i omsorgen må først og fremst måles etter hvordan de som får hjelp oppfatter den. Det er en tendens til at kvalitetsmål konsentreres om det som er enkelt å måle. Det vil si forhold som lett kan formaliseres og lages enkle regler og rutiner for. Dette kan føre til at forhold som er svært viktige for den enkeltes livskvalitet utelates når kvaliteten på tilbudet måles.

Livskvalitet kan defineres som hver enkelts oppfatning av sin egen velferd. Da handler det like mye om mulighet til å ha god kontakt med andre mennesker, medbestemmelse og trygghet - som hvor mange kvadratmeter rommet på sjukehjemmet har.

Forbedringer og forandringer må foretas med utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. De ulike offentlige tjenestene er til for den enkelte, det avgjørende er derfor hvordan menneskene som bruker tilbudene vurderer dem.

En rettferdig brukerbetaling.
Omsorgstjenester for eldre og pleietrengende skal som hovedregel dekkes over offentlige budsjetter. Det har imidlertid vært vanlig praksis at kommunene for å kunne gi et godt nok tilbud, kan kreve egenandel for opphold på sjukehjem, i omsorgsboliger og for hjemmetjenester.

• Arbeiderpartiet vil at denne ordningen i all hovedsak skal videreføres som i dag. I nye boformer som opprettes blir det nødvendig å drøfte nærmere hvordan brukerbetalingen skal organiseres. Prinsippet bør være at boutgifter og daglige utgifter dekkes av den enkelte beboer gjennom egenandel, mens tjenestene i hovedsak dekkes av det offentlige.
  

• Arbeiderpartiet vil understreke prinsippet om rettferdighet også i denne sammenhengen. De som har mest skal yte mest. Egenandelene skal ha en sosial profil, som skjermer de som har lavest inntekter og pensjoner
  

Det enkelte menneske i sentrum
Ansvaret for samfunnets felles velferdssystem er fordelt mellom ulike etater og forvaltningsnivå. Ulike sektorer har spesialisert seg på å ivareta sine oppgaver. For de fleste brukere av ordningene fungerer denne oppgavefordelingen greit, men mange har også bruk for hjelp på tvers av ansvarsområder.

Antall mennesker med sammensatte behov for økonomisk, sosial og helsemessig hjelp øker, men samarbeidet mellom de som skal yte hjelp og støtte er ikke utviklet godt nok. Mennesker som befinner seg i gråsoner mellom ansvarsområder har en tendens til å bli nedprioritert. De opplever å bli henvist rundt i systemet uten at noen later til å ville ta ansvar. Dette dreier seg ofte om mennsker med stort behov for hjelp og god oppfølging.

For lite samarbeid kan skyldes manglende tro på at det nytter å samarbeide, manglende ressurser, ulik virkelighetsoppfatning, og ulike mål for arbeidet. Det finnes for lite som trekker i retning av samarbeid, og for mye som trekker i retning av at alle driver med sitt.

• Arbeiderpartiet vil endre dette. Det vi kalle arbeidslinjen forutsetter en tettere oppfølging av den enkelte, noe som krever bedre samarbeid. Hvert enkelt menneske må settes i sentrum - og tilbudet organiseres med utgangspunkt i hva som er best for de som skal benytte seg av det.
  

• Det innebærer at ulike etater må samordne virksomhet. Det bør etabeleres samarbeidsforum mellom sosial-, helse-, trygde-, og arbeidsmarkedsetaten i alle kommuner.Strukturen bør tilpasses lokale forhold og behov. Det må lages felles planer og samarbeides nært om gjennomføringen av dem. I enkelte kommuner er det gjennomført forsøk med såkalte servicekontor - der ulike offentlige etater lokaliseres til samme sted, og gir et samlet tilbud. Dette er forsøk som bør utvides og utvikles.

Velferdsordningene er avhengig av tillit og oppslutning. Det oppnås bare dersom hvert enkelt menneske føler at de sjøl og deres nærmeste får den hjelpen de trenger. De må ha tillit til at offentlige tilbud er utformet med tanke på deres behov.

Mest stat, eller mest lokalt?
Sentrale myndigheter har det overordnede ansvaret for at viktige omsorgsoppgaver blir utført. Men vårt lokale sjølstyre gjør at den enkelte kommune i utgangspunktet skal bestemme eget omsorgstilbud. Slik sikres mest mulig nærhet mellom de som beslutter og de som skal bruke tilbudet.

Kombinasjonen av ulike økonomiske ressurser i kommunene, og det lokale sjølstyret gjør at tilbudet kan variere svært mye fra kommune til kommune. Enkelte lokalsamfunn har full barnehagedekning og en eldreomsorg som dekker folks behov. Andre sliter med køer og oppgaver som ikke utføres.

• Arbeiderpartiet mener vi ikke er tjent med en velferdsstat med for store variasjoner i tilbudet. Statlige myndigheter må derfor ta ansvaret for at det ikke utvikler seg urimelige forskjeller mellom kommunene. Forskjeller kan unngås ved å sette opp allmene kvalitetsmål, samt gjennom tilskudd og omfordeling sørge for en forsvarlig økonomisk situasjon i kommunene.
  

• Vi må imidlertid respektere og godta variasjoner og forskjeller som skyldes ulike prioriteringer lokalt. Det legger grunnlaget for lokalt engasjement og debatt, som er med på å styrke nærheten til - og deltakelsen i velferdssamfunnet.
  
  

Tilbake til innholdsfortegnelsen eller programoversikten

Web-redaksjonen

Våre sider ses best i Internet Explorer eller Netscape 3.0 eller høyere.

Til hovedsiden