Trygg velferden for alle - Trygdeordninger

Alderspensjon for framtida Levekårene for minstepensjonister Pensjonsalder og avgangsalder Mer lik skattlegging av pensjon og inntekt

Endrede familiemønster krever gjennomgang av regler. Sjukepengeordningen må trygges. Gravferdshjelpen legges om Barnetrygdens fordelingsvirkninger skal vurderes.

Arbeiderpartiet vil sikre folketrygden som et fundament i velferdsstaten. Trygdesystemet omfatter hele folket. Det sikrer ytelser som alders- og uførepensjon, korttidsstønader som sjukepenger, stønader som attføringshjelp og overgangsstønad, og ulike kontantstønader som gravferdshjelp. Alle skal kunne regne med hjelp og støtte når de virkelig behøver økonomisk bistand. De enkelte ordningene må hele tiden vurderes ut fra om de godt nok bidrar til dette.

Alderspensjon for framtida
Eldre mennesker har hatt en positiv levekårsutvikling de siste ti årene, også hvis de sammenliknes med andre grupper. De har gjennomgående fått bedre materiell standard, bedre bostandard og bedre helse. Stadig flere har opptjent gode pensjoner når de trekker seg tilbake fra yrkeslivet.

Alderspensjons-ordningen i folketrygden er en kombinasjon av fordeling og forsikring. Det skjer en omfordeling fra de som har hatt høy inntekt og mange yrkesaktive år, til de som har hatt lav eller ingen inntekt. Omfordelingen skjer i hovedsak ved at alle har rett til en garantert minstepensjon. Samtidig fungerer pensjonssystemet etter et forsikringsprinsippet, ved at de som har betalt inn mest får mest igjen. Førti yrkesaktive år på heltid, gir full tilleggspensjon. Nivået på ytelsen er avhengig av tidligere inntekt, og regnes ut med basis i den enkeltes tjue beste år i yrkeslivet.

Dagens alderspensjon i folketrygden ble opprettet i 1967. Noe som betyr at rettighetene til tilleggspensjon vil øke i årene som kommer. Minstepensjonistene blir stadig færre. Det skyldes at flere har rukket å tjene opp mer. Flere kvinner er dessuten yrkesaktive på heltid i store deler av livet. I framtida vil forskjellen mellom mannlige og kvinnlige pensjonister jevnes ut på grunn av kvinners økte yrkesdeltakelse, og retten til pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Ordningen med omsorgspoeng sikrer pensjonsrettigheter ved ubetalt omsorgsarbeid. Dette vil særlig være til fordel for de som veksler mellom yrkesaktivitet og omsorg i deler av livet.

• Alle skal ha trygghet for opptjente rettigheter i folketrygden. Den enkelte skal også ha sikkerhet for at systemet med opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden opprettholdes. Dette er et bærende prinsippet som sikrer tillit og oppslutning om alderspensjonsordningen.

Arbeiderpartiet vil holde fast ved det offentlige ansvaret for både minstepensjoner og tilleggspensjoner. Dersom vi overlater til hver enkelt å skaffe seg tilleggspensjoner privat, vil forskjellene i pensjonsutbetalinger bli større. En privatisering av tilleggspensjonene vil også sette dagens yrkesaktive i en vanskelig situasjon. De ville blitt pålagt å betale inn til pensjoner for dagens pensjonister, samtidig som de må spare privat til sin egen tilleggspensjon. En slik omlegging vil kunne redusere oppslutningen om folketrygden, og ha uheldige samfunnsøkonomiske virkninger også på andre måter.

• Arbeiderpartiet vil understreke behovet for en pensjonspolitikk som omfatter både folketrygden og de supplerende ordningene (tjenestepensjoner og individuelle pensjoner). Arbeiderpartiet ønsker ikke å stimulere det private pensjonssystemet gjennom ytterligere skattelette.
  

• Arbeiderpartiet vil føre en samlet pensjonspolitikk som sikrer folketrygden som bærebjelken i pensjonssystemet. Forenkling av det offentlige systemet og regulering av uheldige sider ved de private ordningene er viktige mål for framtidas pensjonspolitikk.

Utgiftene til folketrygden vil øke kraftig i årene som kommer. Dette skyldes både at det vil være 200.000 flere pensjonister i år 2030, og at de vil ha opptjent rettigheter til høyere pensjoner. Utgiftene til alderspensjoner gjennom folketrygden er i dag i overkant av 40 milliarder kroner, i år 2025 vil alderspensjonene utgjøre nær 80 milliarder.

Samtidig som antallet pensjonister øker og utbetalingene øker, blir det færre yrkesaktive som skal bære utgiftene. Mens det i 1967, var 3 yrkesaktive bak hver pensjonist - vil tallet i 2030 være 1,9 - dersom ingenting gjøres.

• For å motvirke dette vil Arbeiderpartiet bruke ressurser på å føre folk tilbake til aktivitet i arbeidslivet framfor å utbetale passive trygdeytelser. Det er dette vi har kalt arbeidslinjen framfor trygdelinjen.
  

Levekårene for minstepensjonister
Det er store variasjoner innenfor pensjonistgruppen. Flertallet har opplevd en betydelig levekårsforbedring. Men det er også grupper blant pensjonistene som ikke i samme grad har fått del i dette. De enslige, eldste pensjonistene, ofte kvinner, kommer dårligst ut når det gjelder inntekter og levekår. De har ikke hatt inntektsgivende arbeid og har dermed ingen rett til tilleggspensjoner.

• Arbeiderpartiet ønsker å prioritere bedre levekår for minstepensjonister uten andre inntekter ved siden av. Vi vil gjøre dette først og fremst gjennom å styrke bostøtteordningen for pensjonister. Dette er et virkemiddel som bedrer situasjonen for de som har minst fra før. Samtidig må minstepensjonister skjermes mot urimelig høy egenbetaling for kommunale pleie- og omsorgstjenester.
  

Pensjonsalder og avgangsalder
Den norske pensjonsalderen på 67 år er blant de høyeste i Europa, det er også levealderen. De fleste kan se fram til en god pensjonstilværelse når de trekker seg tilbake fra arbeidslivet.

Til tross for en pensjonsalder på 67 år er det mange som slutter som yrkesaktive tidligere. Faktisk er gjennomsnittlig avgangsalder for alders- og uførepensjonister 61 år. Dette har flere årsaker. Unge uføretrygdede trekker gjennomsnittsalderen for avgang fra arbeidslivet ned. Fleksible pensjonsordninger gir anledning til å trekke seg fra arbeidslivet før fylte 67 år. Anledning til å trekke seg fra arbeidslivetnår man er sliten er et velfersgode. Men fleksible ordninger åpner også for at eldre arbeidstakere kan presses ut av arbeidslivet tidligere enn de egentlig ønsker. Endringer og omstillinger i arbeidslivet har også bidratt til dette.

• På den ene siden må vi sikre en fleksibilitet som gir anledning til å gå av før for de som har behov for det. På den andre siden må vi arbeide for at eldre arbeidstakere ikke støtes ut av arbeidslivet.

Framtidas pensjonister vil på mange områder skille seg fra dagens. Flere vil på grunn av utdanning ha færre år i yrkeslivet, det er skjedd betydlige forbedringer i arbeidsmiljøet, den daglige arbeidstida er forkortet og ny teknologi gjør mange yrker mindre fysisk slitsomme.

Antallet eldre arbeidstakere med behov for å gå av før ordinær pensjonsalder vil gå ned. Samtidig vil det på grunn av dagens lave fødselskull være færre unge som melder seg på arbeidsmarkedet. Noe som vil gjøre det ytterligere aktuelt at de eldste blir i jobben lenger.

• Den gjennomsnittlige avgangsalderen må i årene som kommer bli høyere enn 61år. Hvis ikke vil det bli sterk ubalanse mellom antallet trygdede og antallet i lønnsarbeid. Dersom vi i framtida skal sikre en balanse mellom antallet sysselsatte og antallet trygdede, kan heller ikke den ordinære pensjonsalderen senkes fra 67 år.
  

• Et fleksibelt pensjonssystem må sikre at arbeidstakere som er slitne har mulighet til å gå av før ordinær pensjonsalder.
  

• Adgang til å gå av før skal i hovedsak ivaretas gjennom AFP-ordningen (Avtalefestet pensjon). AFP gir mulighet til å gå av helt eller delvis ved fylte 64 år. Arbeidsgiver dekker 60 prosent av utgiftene i ordningen, staten det resterende. AFP gjelder innenfor avtaleområdet mellom LO og NHO og for offentlige ansatte. Dette omfatter 2/3 av arbeidstakerne i den aktuelle aldersgruppen.

Det vil også være viktig å sikre eldre arbeidstakere mulighet til å stå i arbeid. En generell bedring av arbeidsmiljøet og lav arbeidsledighet er det viktigste i en slik sammenheng. Høyt tempo og stadige krav til omstilling gjør at eldre arbeidstakere lett presses ut av arbeidsmarkedet. Et arbeidsmarked som ikke har plass til også de som er litt mindre effektive er ikke et arbeidsmarked slik vi ønsker det.

Mer lik skattlegging av pensjon og inntekt
Inntektsutviklingen for eldre har vært gunstig de siste årene. Dette er en utvikling som vil forsterkes.

Framtidas pensjonister vil ha rett til høyere pensjoner enn dagens eldre har. Dette skyldes både at de vil ha rukket å opptjene fulle rettigheter i folketrygden, og at stadig flere har private og offentlige pensjonsordninger ved siden av.

Mange pensjonister vil etterhvert få samme inntektsnivå som lønnstakere.

• Arbeiderpartiet mener det er aktuelt å vurdere en gradvis tilnærming av skattenivået for disse gruppene. Dette vil virke utjevnende både i samfunnet som helhet, og innad i pensjonistgruppen.
  

• En viss tilnærming av skattenivået mellom pensjon og inntekt må utformes slik at de høyeste pensjonene belastes mest. Arbeiderpartiet vil understreke at endringer i beskatningen av pensjon ikke skal ramme de som har minst. Skattebegrensningsregelen som sikrer at minstepensjonister ikke betaler skatt, skal beholdes.
  

Endrede familiemønster krever gjennomgang av regler.
De fleste ordningene i folketrygden er etablet i en tid hvor det ble regnet med to typer sivil status: Gift og enslig. I dag finnes mange samboende par som ikke er gift, men som er å betrakte omtrent som ektepar. Men i forhold til i folketrygden betraktes imidlertid samboere som enslige og gifte som ektepar. Dette kan være med på å undergrave begrunnelsen for en del ordninger, samt føre til tilpasninger vi ikke ønsker.

• Arbeiderpartiet mener derfor det er behov for en gjennomgang av samboerbegrepet med sikte på en konsekvent behandling av samboere i forhold til folketrygdens bestemmelser. Målet må være mest mulig likebehandling av par som lever i samboerskap av varig karakter, og ektepar.
  

Sjukepengeordningen må trygges.
Den norske sjukepengeordningen er en av de beste i verden. Da den ble innført i 1978 var det mange som mente det vil føre til en dramatisk økning i sjukefraværet. Det skjedde ikke.

Dagens ordning er organisert slik at arbeidsgiver betaler arbeidstaker lønn i de første 14 dagene ved sjukdom, deretter tar det offentlig over i inntil ett år.

Partene i arbeidslivet har inngått omfattende samarbeidsavtaler for å få ned sjukefraværet. Det satses blant annet på informasjon, bevisstgjøring, kontrolltiltak og bedring av arbeidsmiljøet. Og sjukefraværet har gått ned de siste årene. Målet er likevel ikke nådd.

• Arbeiderpartiet mener det er viktig å videreføre arbeidet partene i arbeidslivet driver for å få sjukefraværet ned gjennom å forbedre arbeidsmiljøet og redusere kostnadene.
  

• Arbeiderpartiet ønsker å bevare hovedlinjene i sjukepengeordningen. Argumentene som begrunnet ordningen da den ble innført gjelder fortsatt. En svekkelse av ordningen vil først og fremst ramme lavtlønnte med fysisk og/eller psykisk slitsomme yrker.
  

Gravferdshjelpen legges om
Gravferdshjelpen har stått uendret svært lenge og har ikke holdt tritt med økende priser og utgifter.

Dagens gravferdshjelp gis likt til alle. For noen familier er tilskuddet for lite, alle har ikke økonomi til å bære utgiftene forbundet med en gravferd. Utgiftene varierer også svært mye fra kommune til kommune.

• Arbeiderpartiet vil legge om gravferdshjelpen ved å innføre en grunnstøtte og en behovsprøvd tilleggsstøtte. Både grunn- og tilleggsstøtten skal være trygdeytelser. Dette som en midlertidig ordning. Arbeiderpartiet vil ta organiseringen av hele gravferdskomplekset opp til ny og grundig behandling.
  

Barnetrygdens fordelingsvirkninger skal vurderes.
Arbeiderpartiets program "Mer fellesskap" slår fast at vi vil prioritere barnehageutbygging, skole for 6-åringer og fritidsordninger i skolen framfor en økning i barnetrygden.

Barnetrygden ble i sin tid innført for å omfordele fra familier uten barn, til familier med barn. Fra etablerte familier med voksne barn, til familier i etableringsfasen med små barn. De fleste familier i etableringsfasen har store utgifter i forhold til inntektene. Familieinntekten stiger ofte med barnas alder. Derfor fungerer barnetrygden fortsatt omfordelende ulike familietyper imellom.

Men også barnefamiliers økonomi er sterkt varierende. For noen er barnetrygden et helt nødvendig økonomisk tilskudd. Andre har råd til å sette pengene inn på sparekonto som startkapital til sine barn. I en slik situasjon kan lik barnetrygd til alle bidra til å opprettholde og forsterke forskjeller barn og barnefamilier imellom. Gode omsorgstilbud betyr i dag vel så mye fordelingspolitisk som det kontanttilskudd gjør.

• Arbeiderpartiet ønsker å vurdere barnetrygdens fordelingsvirkninger. Vi ønsker å diskutere ordninger som til enhver tidvil gjøre barnetrygden mest mulig rettferdig.
  

• Til grunn for en slik vurdering skal det ligge at Arbeiderpartiets satsing på barn og barnefamilier skal opprettholdes.
  

• Utviklingen av stadig bedre ordninger og virkemidler i barnepolitikken må derfor stå sentralt i programarbeidet vårt fram mot landsmøtet 1996.
  

• Arbeiderpartiet vil at det skal nedsettes et offentlig utvalg med mandat til å se på det samlede offentlige tilbudet til barn og unge i alderen 0-18 år. Herunder spesielt barnetrygden, foreldrefradraget, barnehagetilbudet, foreldrepermisjon/tidskonto, skolefritidsordningen, stipend/lån til elever i den vidregående skole og andre tjenester overfor barn og unge. En slik utredning må vektlegge fordelingsaspektet mellom familier med og uten barn - samt hvordan de ulike tiltakene fungerer i forhold til effekten på kvinners yrkesdeltagelse. En slik utredning vil gi et godt grunnlag for å vurdere hva som er de beste løsningene i forhold til å utjevne forskjeller - og bidra til likestilling.
  
  

Tilbake til innholdsfortegnelsen eller programoversikten

Web-redaksjonen

Våre sider ses best i Internet Explorer eller Netscape 3.0 eller høyere.

Til hovedsiden