Løft mindretallet - Fra trygd til arbeid

Langtidsledig ungdom i fokus Bedre levekår for enslige forsørgere som har det vanskelig

Attføring som bro fra trygd til arbeid Uføres mulighet til arbeid må styrkes Rusmisbrukeres situasjon

Arbeidsledigheten er den viktigste årsaken til at noen opplever en negativ utvikling i innte kt og formue. Arbeidsledighet skaper økte forskjeller i samfunnet. Nedgangen i levekår bl ant ungdom de siste årene skyldes først og fremst at arbeidsledigheten i denne alders gruppen er større enn før. De enslige forsørgerne som har dårligst levekår, er de s om kun har inntekter fra overgangstønad.

Arbeid for alle er det viktigste virkemiddelet for å få til omfordeling. Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd. Å la store grupper gå uten arbeid er sosial og økonomisk sløsing med samfunnets viktigste ressurs, menneskene.

Derfor fører Arbeiderpartiet en helhetlig solidaritetspolitikk for arbeid til alle: En solidarisk inntektspolitikk. Flere ansatte i offentlig sektor for å løse viktige velferd og omsorgsoppgaver. Satsing på nærinslivet fpor å skarbape flere beidsplasser i privat sektor - og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, er alle viktige elementer i arbeidet med å skape full sysselsetting. Et trygt grunnlag for en slik politikk sikrer vi gjennom stø kurs i den økonomiske politikken. Lav prisstigning, lavt budsjettunderskudd og en statsgjeld under kontroll sikrer lav rente og legger forholdene til rette for nye investeringer og nye arbeidsplasser.

Vår politikk for arbeid til alle gir resultater, ledigheten går ned. Men vi er likevel ikke fornøyd før vårt overordnede mål om arbeid til alle er nådd. I sosialpolitikken følges satsingen på arbeid opp for å motvirke utestenging av mennesker som har problemer på arbeidsmarkedet.

• Vår velferds- og sosialpolitikk skal legge en vei tilbake til aktiv deltakelse i arbeidslivet for de som er i ferd med å falle ut. Det er best for den enkelte å klare seg sjøl ved egen innsats, når dette er mulig. Samtidig er det best for samfunnet at flest mulig er i stand til å bidra til fellesskapet gjennom lønnsarbeid. Derfor bruker vi ressurser på å føre folk tilbake til arbeidslivet framfor å utbetale passive trygdeytelser.

En vridning av innsatsen fra trygdeytelser til arbeid gir også økte inntekter i felleskassa. Disse inntekter er helt nødvendige for å finansiere velferdsordningene i framtida. Flere i lønnet arbeid, fører til at flere oppgaver løses.

Forholdene må legges til rette for at både yngre, eldre og personer med helsemessige eller sosiale problemer slipper til i arbeidsmarkedet i større grad enn i dag. Arbeiderpartiet vil derfor øke satsingen på rehabilitering og attføring som ett viktig virkemiddel for å bidra til dette. Samtidig må det arbeides for at det i arbeidslivet vises økt toleranse i forhold til disse gruppene.

• Arbeiderpartiet vil videreføre en aktiv politikk som styrker de arbeidsledige og trygdedes muligheter på arbeidsmarkedet. Dette omfatter tiltak som opplæring/utdanning, attføring, jobbklubber, rådgivning og aktiv jobbsøking og tilbud om barnehageplass når en får jobb/kurstilbud.

Liten arbeidsevne eller arbeidsledighet skal ikke være det samme som utrygghet. Offentlige ordninger skal gi sikkerhet for inntekt og nødvendige tjenester ved arbeidsledighet, sjukdom, funksjonshemming, alderdom og tap av forsørger.

Langtidsledig ungdom i fokus
Dagens unge lever på mange måter i en virkelighet full av paradokser. Ingen ungdomsgenerasjon har noensinne hatt det så bra materielt. Samtidig opplever de unge hard konkurranse og køer i porten til voksentilværelsen. Ikke alle når opp i kampen på utdanning-, arbeids- og boligmarkedet. Lite utdanning gir mindre sjanser til jobb og færre muligheter til å anskaffe egen bolig. Antallet jobber som ikke krever utdanning blir stadig færre. Derfor er fallhøyden stor for de som ikke finner seg tilrette i skolen. Arbeidsledigheten blant unge mennesker er for høy og utdanningskøene for lange. Mange unge mennesker føler at det ikke er bruk for dem ved starten av voksenlivet.

Arbeiderpartiet har tatt denne utfordringen alvorlig og fører en politikk som sikrer flere unge utdanning og arbeid. Gjennom Reform-94 har alle som begynner i dagens videregående skole, rett til treårig videregående utdanning. Dette betyr at aldersgruppen 16-19 år er sikret utdanningsmuligheter. Arbeiderpartiet vil også at de som er eldre og ikke har grunnutdanning skal ha et tilbud. Dette kan gis gjennom voksenopplæring og plasser i den videregående skolen. Antallet studieplasser er økt kraftig.

Innsatsen i arbeidsmarkedsetaten er forsterket, med speiselt fokus på unge ledige. Ungdom mellom 16 og 19 år som ikke ønsker 3-årig videregående utdanning må gis tilbud om alternativ opplæring, det må også være anledning til å gi dette gjennom arbeidsmarkedetaten. Ungdomsgarantien sikrer nå alle under 20 år rett til arbeid, utdanning eller opplæring.

• Arbeiderpartiet vil at langtidsledig undom i aldersgruppen 20 og 24 år garanteres eet tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledig ut over 6 måneder. Det må legges vekt på kompetanseheving, jobbsøking og arbeidtrening. Dette for å fange opp de som faller utenfor selv om ledigheten blant de unge går ned.

Flertallet av de som blir ledige, klarer i løpet av kort tid å skaffe seg utdanningsplass eller arbeid på egenhånd. Men noen blir gående ledige lenge. Ofte er dette unge som har lite eller avbrutt utdanning. I tillegg mangler de arbeidserfaring. Med et slik utgangspunkt stiller de bakerst i jobbsøkerkøen. En del har, eller pådrar seg, andre problemer som for eksempel rusmisbruk og kriminalitet i tillegg.

Utfordringen blir å tilrettelegge opplæring og kvalifisering slik at unge arbeidsledige styrker sine muligheter på arbeidsmarkedet. Det forutsetter mer samordnede tiltak. Opplegg tilpasset den enkelte ledige blir særlig viktig.

• Arbeidsmarkedsetat, sosialkontor og trygdeetat bør i større grad samordne tilbudene til arbeidsledig ungdom. Arbeiderpartiet mener kommunene i større grad må få anledning til å skreddersy lokale opplegg tilpasset langtidsledige. Flere kommuner har drevet forsøk med ulike samarbeidsmodeller. Enkelte steder har man valgt å samlokalisere arbeidsmarkedsetat, sosialkontor og trygdeetat, med sikte på å oppnå bedre tilbud til brukerne. Erfaringene med slike samarbeidsmodeller er svært gode og fører til bedre tilbud for unge arbeidsledige.
  

• Hver enkelt ledig må følges opp med individuelle kvalifiseringsplaner. Alle unge mennesker har ressurser. Det gjelder å kanalisere disse inn i aktivitet som gir mestring og sjøltillit. Dette øker i neste omgang muligheten for deltakelse i det ordinære utdannings- og arbeidsmarkedet.
  

• Arbeidsmarkedsetaten har hovedansvaret for å følge opp unge mennesker som er arbeidsledige. Samtidig må sosialtjenesten ha ansvar for å motivere til utdanning/opplæring eller jobbsøking. Her gjelder det også å legge forholdene best mulig til rette slik at den enkeltes helhetlige livssituasjon forbedres.

Dagens arbeidsmarkedstiltak er et alternativ til ordinær utdanning, og for mange er dette et godt tilbud.

• Arbeiderpartiet mener likevel det er grunn til å se på om enkelte av arbeidsmarkedstiltakene i tilstrekkelig grad bringer unge ledige over i utdanning eller arbeid. Arbeidsmarkedstiltakene som tilbys ungdom bør gjennomgås, slik at de i enda større grad gir langtidsledige kompetanse, motivering og støtte til aktiv jobbsøking.

Mange unge som befinner seg i en jobbsøkersituasjon har liten yrkeserfaring, og dermed ikke opptjente rettigheter til arbeidsledighetstrygd. Sosialkontoret er det eneste stedet hvor de kan få støtte til livsopphold, men her gis ingen tilbud om arbeid eller aktivitet - noe som kan bidra til å skape passivitet.

• Arbeiderpartiet ønsker at det i større grad skal bli mulig å gi tilbud og etter individuell vurdering stille betingelser om aktiviteter, når unge arbeidsledige får sosialhjelp.
  

Bedre levekår for enslige forsørgere som har det vanskelig
Familiemønsteret er i sterk forandring. Færre par gifter seg og ca. 45 prosent av alle ekteskap ender med skilsmisse. 20 prosent av barnefamiliene har enslig forsørger. Mange lever i samboerskap uten å gifte seg. Alt dette stiller nye krav både til regelverk, kontantoverføringer og omsorgstilbud.

Enslige forsørgere har som gruppe hatt nedgang i disponibel inntekt de siste årene.

• Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av enslige forsørgeres levekår og situasjon. Målet er å bedre levekårene for de som har det vanskelig, og sørge for at en lettere overgang mellom en periode med overgangsstønad og utdanning/arbeid.

For enslige forsørgere er ingen ensartet gruppe. Inntekter som ikke dekker utgiftene er først og fremst et problem for de som har overgangsstønad som sin viktigste inntekt.

Overgangsstønaden er en del av folketrygden. Målet er at den skal sikre økonomien i en overgangsperiode mens forsørgeren på grunn av eneomsorg for barn ikke kan ha lønnsarbeid. Samtidig skal stønaden fungere som en bro til arbeid eller utdanning.

Overgangsstønaden fungerer imidlertid ikke alltid etter hensikten. Bare en av ti slutter å motta overgangsstønad fordi de går over til å bli sjølforsørget gjennom arbeid. I de fleste tilfellene bortfaller stønaden fordi yngste barn passerer ti år (aldersgrensen for rett til overgangsstønad), eller på grunn av giftemål. Mange enslige forsørgere som ønsker utdanning/arbeid møter hindre som økonomiske problemer, praktiske problemer som manglende/dårlig tilrettelagte barnepassordninger, eller manglende tilbud om arbeid. For noen gir dårlig erfaring med tidligere utdanning liten motivasjon til å satse på videre utdanning.

Overgangsstønaden er for mange heller ikke nok til å sikre økonomien, omlag halvparten av de som mottar overgangsstønad får sosialhjelp ved siden av.

• Arbeiderpartiet vil legge om støtteordningene til enslige forsørgere. Vi vil at nivået på overgangsstønaden skal økes, men at antallet år med stønad skal reduseres. Samtidig vil vi styrke utdanningsstøtten og bostøtten, samt utvikle et bedre tilbud om offentlig barnetilsyn ut over vanlig åpningstid i barnehagen - for de som har behov for det.
  

"Rødhette"
Døgnåpne barnehager er først og fremst en ordning som kommer aleneforeldre og skiftarbeidere tilgode. Behov for barnetilsyn er enkelte steder forbedret gjennom tilbud som "Rødhette" i Oslo. Der har aleneforeldre gått sammen om et døgntilbud med foreldre som barnevakter. Arbeidsinnstasen "settes inn på konto", og tas ut i form av pass av egne barn.

• Hver enkelt enslig forsørger skal mot slutten av stønadsperioden gis tilbud om og oppmuntres til arbeid eller utdanning. Dette kan skje gjennom prosjekter der sosialetat, arbeidsmarkedsetat og trygdeetat går sammen om å yte en mer helhetlig service med vekt på økt informasjon og motivasjon til arbeid, opplæring eller utdanning.
  

• Arbeiderpartiet vil at det skal utformes opplegg som gjør at enslige forsørgere blir fulgt opp, slik det er gode erfaringer med for eksempel i Hedmarksprosjektet.
  

"Hedmarksprosjektet"
Rikstrygdeverket hadde for perioden 1990-94 enslige forsørgere som et hovedsatsingsområde. Målet er at de i større grad skal bli i stand til å forsørge seg sjøl. I denne forbindelse ble det i 1991 satt i gang et prøveprosjekt for enslige forsørgere i Hedmark, der trygdeetatens fylkeskontor i Hedmark var gjennomførende part. Sosialetat, arbeidsmarkedsetat og trygdeetat i fire kommuner gikk sammen om et tverretatlig prosjekt. I sluttrapporten for "Prosjekt enslige forsørgere i Hedmark 1991-92" heter det blant annet: "Ikke minst viser resultatene at de enslige forsørgerne i stor grad er en gruppe som ønsker å forsørge seg selv. Ved at etatene i samarbeid yter mer helhetlig service med vekt på økt informasjon og motivasjon, får en flere enslige i aktivitet med sjølforsørging. De må få troen på at det er mulig å forsøke, og troen på at de kan klare det. Mange av de som var i målgruppen for dette prosjektet hadde dårlig sjøltilit, et dårlig utgangspunkt fra tidligere skolegang/arbeid og en lang vei å gå for å få en yrkesutdanning. Kanskje har heller ikke vi som serviceapparat hatt den rette holdningen og tiltroen til disse kundene".

Attføring som bro fra trygd til arbeid
Ved aktiv bruk av attføring øker mulighetene for arbeid også for de som har redusert arbeidsevne. Både for den enkelte og for det offentlige er en slik løsning å foretrekke framfor trygd.

• Arbeiderpartiet jobber derfor med å styrke attføringen, slik at flere skal ha mulighet til å begynne på nytt som arbeidstakere. Ansvaret for yrkesrettet attføring er overført til arbeidsmarkedsetaten, og antallet personer som går på yrkesrettet attføring har økt kraftig.

Arbeiderpartiet ønsker å videreføre denne linjen. Det kan være vanskelig for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne å få ansettelse i det ordinære arbeidsmarkedet. Et alternativ til dette er å opprette flere skjermede arbeidsplasser. Det bør satses mer på arbeidsmarkedsbedrifter og vernede bedrifter. Et annet alternativ er å benytte allerede eksisterende ordninger med lønnstilskudd ved ansettelse på ordinære arbeidsplasser. Ordningen med attføring ble bygget opp i ei tid hvor en stor del av de yrkesaktive var menn i industrien. Mange attføringstilbud er derfor ikke tilpasset kvinner. Attføring er begrenset i tid, og de som må starte med grunnutdanning får for liten anledning til videre kvalifisering. Kvinners mulighet til attføring må forbedres.

Uføres mulighet til arbeid må styrkes
Antallet uføretrygdede økte kraftig på 80-tallet. En økning i ledigheten og et trangere arbeidsmarked, førte til at de som ikke lenger var i stand til å yte maksimalt i større grad ble satt utenfor. Arbeiderpartiet fører en målrettet politikk for å motvirke en slik utvikling.

De siste årene er de medisinske vilkårene for uførepensjon blitt noe innskjerpet. Mye tyder på at kvinner oftere enn menn får avslått sin søknad om uførepensjon. Dette kan skyldes at mange kvinners arbeidsevne blir vurdert i forhold til ulønnet arbeid i hjemmet. Da skal det mer til for å fylle kravene for uførhet, enn ved vurdering mot full yrkesaktivitet. En ytterligere innstramming av kravene for å få uførepensjon kan gjøre det enda vanskeligere for kvinner. Attføring og arbeid er for mange en bedre løsning enn permanent uføretrygd. Mulighet til arbeid er for de fleste bedre enn trygd. Og antallet som mottar uføretrygd er igjen på vei nedover.

For å ha krav på uførepensjon må arbeidsevnen i dag være nedsatt med minst 50 prosent. Uførepensjonen kan graderes mellom 50 og 100 prosent. Mange uførepensjonister har fortsatt mulighet til å gjøre en innsats i yrkeslivet, men makter ikke å fortsette i sin tidligere jobb. Forutsetningen for videre lønnsarbeid er at de skaffes lettere arbeid eller deltidsarbeid. Men på dagens arbeidsmarked kan det være vanskelig å få en deltidsjobb som kan kombineres med gradert uførepensjon.

• Arbeiderpartiet vil gi uførepensjonister økte muligheter til lønnsarbeid ved å gjøre uførepensjonen mer fleksibel. Etter gjeldende regler kan en uførepensjonist med full pensjon tjene et halvt grunnbeløp før uføregraden vurderes på nytt. For å legge forholdene til rette for større arbeidsaktivitet blant uførepensjonist er vil vi øke friinntektsgrensen.
  

• Uførepensjonister bør få større mulighet til å prøve seg i arbeidslivet uten å miste retten til pensjon. Det bør ikke være slik at retten til uførepensjon faller bort dersom den trygdede ønsker å prøve seg i arbeidslivet igjen. Arbeiderpartiet vil at vedtaket om uførepensjonering "fryses" en stund mens den trygdede på nytt prøver seg i lønnsarbeid. Slik blir det mulig å gå direkte tilbake på uførepensjon igjen dersom helsa svikter, og det likevel ikke er mulig å være yrkesaktiv.
  

Motivasjonen til utdanning og arbeid er sterk hos mange som er født uføre. Men til tross for dette møter de hindringer som gjør at resultatet ofte blir uføretrygd i stedet for yrkesmessig attføring og inntektsgivende arbeid.

Hindringene kan være manglende oppfølging i overgangen mellom utdanning og arbeid. Det kan være dårlig samarbeid på tvers av sektorer for å utarbeide opplæringsplaner, (re)habiliteringsplaner og yrkesmessige attføringsplaner for hver enkelt. Det kan også være liten kunnskap om ulike funksjonshemminger og mulige hjelpemidler hos de som skal hjelpe. Det kan være mangelfulle støtteordninger som gjør forsøk på yrkesaktivitet økonomisk usikkert. Eller det kan rett og slett være manglende transport og tilgjengelighet til bygninger.

• Arbeiderpartiet mener at også funksjonshemmede skal ha mulighet til å fullføre sin utdanning. Vi vil legge forholdene til rette slik at funksjonshemmede får et tilpasset utdanningstilbud på høyskolenivå, dette kan for eksemplel skje ved hjelp av nyere informasjonsteknologi.
  

• Arbeiderpartiet vil sette i verk tiltak som gir den enkelte bedre oppfølging og muligheter. Forholdene må legges til rette slik at det blir mulig å fungere i en opplærings-/arbeidssituasjon. Vi ønsker blant annet å innføre en prøveordning med personlige assistenter til bruk i arbeidssituasjonen for sterkt funksjonshemmede. Det skal også utarbeides klarere retningslinjer for dør-til-dør transport i forbindelse med arbeidsreiser.

Foruten hjelpe- og støttetiltak rettet mot den enkelte er det nødvendig å drive informasjon overfor arbeidsgivere om uføres muligheter i arbeidslivet.

Funksjonshemmedes organisasjoner kan spille en viktig rolle ved å drive slik opplysning, samt tilrettelegge kurstilbud som oppmuntrer til yrkesaktiviet blant organisasjonens medlemmer.

• Arbeiderpartiet vil derfor styrke økonomien til funksjonshemmedes organisasjoner slik at de blir bedre rustet til å takle disse oppgavene.
  

Rusmisbrukeres situasjon
Antallet rusmisbrukere øker. Det satses betydlige midler over offentlige budsjetter for å hjelpe misbrukerne ut av problemene. Likevel får ikke alle som har behov for og ønsker det - en behandlingsplass, og ettervernet er for svakt.

• Arbeiderpartiet vil jobbe for at rusmisbrukere raskerre gis et tilbud om behandling, og at terskelen for å fået slik tilbud blir lavere. Ettervernet må bygges ut og bli en integrert del av behandlingen. Samarbeidet med frivillige organisasjoner er et viktig ledd i rusmiddelomsorgen.
  
  

Tilbake til innholdsfortegnelsen eller programoversikten

Web-redaksjonen

Våre sider ses best i Internet Explorer eller Netscape 3.0 eller høyere.

Til hovedsiden