I dette programmet tar vi opp viktige deler av sosialpolitikken. Andre sider ved velferds- og fordelingspolitikk en, som omsorg for barn, utdanning-, bolig-, kultur-, og skatte-politikk vil bli behandlet i programdebatten fram mot landsmøtet vårt i 1996. Det blir en programdebatt som skal føre fram til nytt prinsipp- og arbeidsprogram.
I debatten fram mot nytt prinsipp- og arbeidsprogram vil vi blant annet ta opp bærebjelkene i Arbeiderpartiets velferdspolitikk som er likeverd, solidaritet og frihet. Gjennom rettferdig fordeling skal alle ha like muligheter til å utvikle og bruke egne evner og krefter. Alle skal ha den samme rett til hjelp og støtte.
Et sterkt fellesskap er avhengig av at alle har interesser knyttet til fellesskapet, at alle forplikter seg til å bidra, og at vi evner å fordele goder og byrder. Frihet handler både om mulighet til å kunne stå på egne bein, og om trygghet for omsorg og støtte den dagen behovet er der. Velferdsstaten er grunnlagt på disse ideene og verdiene.
Målet om arbeid til alle står helt sentralt. Arbeid er viktig for den enkelte fordi det gir økonomisk sjølstendighet gjennom egen inntekt og sosial tilhørighet. Arbeid bidrar også til realisering og utvikling av egne evner. Samtidig er arbeid til alle avgjørende for å sikre velferdsstaten økonomisk. Arbeid er velferdens grunnlag, og velferd er arbeidets mål.
Velferdsordningene er basert både på fordeling og forsikring. Samfunnet omfordeler ved at alle betaler inn skatter og avgifter til fellesskapet etter evne. Vi får tilbake et velferdstilbud etter behov og opptjente rettigheter . De grunnleggende velferdsordningene skal være universelle. Det vil si at de gjelder for alle uansett inntekt og bakgrunn. Det gjelder blant annet retten til utdanning, helsetjenester og en grunntrygghet ved inntektsbortfall.
Men ikke alle velferdsordninger gis likt til alle. Av og til må det forskjellsbehandling til for å oppnå like muligheter. Det varierer hvordan vi organiserer velferdstjenestene og i hvilken grad utgiftene fullt ut dekkes av fellesskapet. Dessuten er enkelte ytelser forbeholdt de yrkesaktive.
Velferdsstaten er ingen selvfølgelighet, den vil fortsatt måtte bygges gjennom politisk strid og vilje til prioriteringer. Samfunnet forandrer seg, og vi må hele tiden vurdere om velferdsordningene våre fungerer godt og rettferdig nok. Arbeidet med å utvikle velferdsstaten er en stadig prosess. Arbeiderpartiet vil sikre og videreutvikle vår sosiale trygghet og velferd også i framtida. Vi vil forbedre våre sosiale velferdsordninger i samsvar med samfunnsutviklingen og de behovene vi ser. Det er vilje til fordeling, forandring og fornyelse som har ført oss dit vi er i dag. Det er bare en fortsettelse av denne politikken som kan opprettholde og styrke velferdsstaten i framtida.
I velferdspolitikken må vi ha kontroll med at vi ikke bevilger oss mer enn økonomien kan bære. Dersom vi bruker mer enn vi har, bringer vi landets økonomi ut av balanse. Det vil svekke grunnlaget for velferdsstaten. Arbeiderpartiet vil i årene som kommer prioritere vekst i fellesforbruket framfor i privat forbruk.
Det avgjørende for menneskenes trygghet vil i framtida være både vår evne til å fordele rettferdig og vår evne til å sikre landet en sterk økonomi. Fordeling er like viktig som trygg økonomi. Nok penger og ressurser hjelper ikke automatisk de som er dårligst stilt. Nå settes vår solidaritet på prøve og vi må gjøre politiske valg. Velferdsstaten må særlig måles etter hvordan vi tar vare på de mest utsatte.
Alle tjener på å vise solidaritet. Dersom forskjellen mellom et flertall og et mindretall øker, vil alle i neste omgang måtte betale for det i form av flere konflikter og økt utrygghet. De fleste får før eller siden bruk for solidaritet fra andre. De som den ene dagen tilhører et priviligert flertall - har ingen garanti for at de ikke sjøl en dag vil møte problemer.
Utfordringen nå er både å trygge velferden for alle, og å løfte de som er aller vanskeligst stilt. Sosialpolitikken må stå sentralt i en slik strategi. Dette programmet handler om viktige sider av sosialpolitikken.
Sosialpolitikken skal både gi muligheter og trygghet. Solidaritet handler om å gi alle mulighet til utdanning, arbeid og bolig slik at de blir i stand til å ta ansvar for sitt eget liv. Men solidaritet handler også om muligheter til å få hjelp når problemene melder seg. De sosiale ordningene skal sikre hjelp og støtte ved sjukdom, funksjonshemming, alderdom, ledighet eller ved økonomiske problemer. Dette skaper trygghet for den enkelte og legger grunnlaget for en velfungerende samfunnsøkonomi.
Vår velferdsstat er avhengig av tillit og oppslutning blant folk. Dersom tilliten til ordningene mangler er veien kort til private løsninger for de som har råd til det. Arbeiderpartiet vil opprettholde hovedelementene i det sosiale sikkerhetssystemet. Samtidig må vi fornye de delene som ikke fungerer godt nok.
Unge arbeidsledige bør slippe å bli sendt fra kontor til kontor med stadig flere kølapper i hånda . Enslige forsørgere som har det vanskelig skal gis bedre levekår. Regelverket for uførepensjon må forenkles slik at det blir enklere for trygdede å prøve seg igjen i arbeidslivet. Mennesker med pleie- omsorgsbehov skal sjøl være med å sette kvalitetskrav og bestemme hvordan de vil ha det. Ved å forenkle og demokratisere skapes mer nærhet til ordningene.
Vår sosialpolitikk bygger på at alle er forpliktet i forhold til fellesskapet, og at alle nyter godt av de overføringene og den omsorgen som gis. Ingen har rett til å frata et menneske ansvaret for sitt eget liv, men fellesskapet har heller ingen rett til å overlate hver enkelt til seg sjøl. En trygg hverdag skaper vi best i et fellesskap som både forplikter og forsikrer.
Tilbake til innholdsfortegnelsen eller programoversikten
| Web-redaksjonen | Våre sider ses best i Internet Explorer eller Netscape 3.0 eller høyere. | Til hovedsiden |